Er du også veldig glad i Björk? I så fall er det bare å bevege seg i retning butikken.
For noen av oss virker det som om hun har vært der alltid, men dette er faktisk bare hennes åttende studioalbum.
Björk er den eksperimentelle popmusikkens bestemor, mor og datter. Jo, jeg kjenner til Laurie Anderson – men for brede lag av folket har Björk fått en helt annen innflytelse. Hvorfor? Jeg er ikke sikker. Kanskje er det eksotisk pirrende at hun kommer fra den lille øya som kalles Island? Kanskje har det å gjøre med at hun har vært så fantastisk flink til å være foran sin samtid?
Jeg heier nok mest på den siste forklaringa – og sånn sett gjør det ingen ting at store deler av dette albumet sies å være innspilt på kjøkkenet, ved hjel av en iPad. Tror jeg på det? Uavhengig av hvor sant det er, så kler fortellinga i hvert fall Björk veldig godt.
Om denne musikken kan virke sær? Så absolutt. Akkompagnementet er litt sånn pling plong, men det er akkurat sånn Björk vil være. Og enda viktigere; sånn som vi vil at Björk skal være. Hun fløyt i sin tid høyt på trip-hop-scenen – om det er noen som husker den – og befinner seg faktisk stadig vekk der. Uten at det låter gammelmodig. Tvert i mot. ”Biophilia” låter hypermoderne.
Tidvis blir Björk litt mye ”Ultimafestival” i mine ører. Mer som Kvitretten – ikke noe galt i det, for all del! – jeg er veldig glad i Eldbjørg Raknes og Kristin Asbjørnsen m.fl. Men dette er altså ikke Annie Lennox. Den som legger ”Hollow” eller ”Virus” på A-lista i Petre vil få med sjefen å gjøre.
Er det noe som heter forseggjort skranglepop? La oss si det – og i den klassen er det vår venninne fra Island som regjerer. Med dette er ”Biophilia” på det aller varmeste anbefalt.
BJÖRK
Biophilia
One Little Indian/Universal
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.