Lavmælt jazz,
rock atttitude
Espen Svenssons magiske e.s.t. er ikke mer, dessverre. Men Tingvall Trio gjør jobben!
Kan trioer satt opp med trommer, bass og piano egentlig bli så veldig forskjellig i sitt uttrykk? Svaret er ja.
Jeg elsker Keith Jarrets trio, liksom Bill Evans’. Men jeg må innrømme at jeg er enda mer glad i e.s.t. og Tingvall Trio. Årsak? De har dette snevet av rock, anelsen mer modernitet.
Det er ikke enkelt å forklare dette; hvorfor e.s.t. fikk et så voldsomt nedslagsfelt hos publikum som ellers forgaper seg i til dels tung rock. For e.s.t. var virkelig ikke tung rock! Men bandet hadde denne attituden, en inngang til musikken som fungerte som fluepapir på åpne sinn i rockepublikumet.
Akkurat sånn er Tingvall Trio – i stille stunder også i nær slekt med Jan Johansson.
Her fins et vakkert stykke for solo piano, men dette er så avgjort et band. Hele albumet er fylt av glitrende triojazz! Helt til sist utvider de med strykekvartett og et blåserarrangement. ”Efter Livet”, heter komposisjonen. Majestetisk!
Dette er jazz du kan spille for alle som kommer i din nærhet. Til dem som ”egentlig ikke liker jazz”, kan du koste på deg å hovere litt: - Se det! Du liker egentlig jazz! Du har bare ikke forstått det før nå!
Tingvall Trio består av svensken Martin Tingvall på piano, cubaneren Omar Rodriguez Calvo på bass, og tyske Jürgen Spiegel på trommer.
TINGVALL TRIO
Vägen
Skip records
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
