Helt crazy!
Solveig Slettahjells karriere har ikke vært bratt oppoverbakke, men nå er hun der hun skal være.
Med bittesmå unntak, er dette helt streit duo-arbeid. Vokal og akustisk piano. Her fins antydning til perkusjon, og en aldri så liten vokaleffekt, men alt overveiende: Akustisk piano og sang.
Pianisten heter Morten Qvenild, en til nå livslang partner for Slettahjell i Slow Motion Quintet. Ellers fra hans CV i utvalg: Shining, Jaga Jazzist, The National Bank, Bertine Zetlitz, Nils Petter Molvær, Marit Larsen – det er han som spiller på Larsens fantastiske versjon av Erik Byes ”Vår Beste Dag”.
De gyver løs på pop- og rockklassikere, og åpner med Jagger/Richards’ ”Wild Horses”. Den kan neppe gjøres bedre enn originalen, men dette låter som søt musikk – også i ørene på en trogen Stones-fan. Det samme kan med all mulig grunn sies om ”Famous Blue Raincoat”, Leonard Cohens komposisjon som er mest kjent gjennom Jennifer Warnes’ coveralbum ved samme navn.
Passer Abba inn i dette selskapet? Indeed, they do. "The Winner Takes It All” er pur nytelse – her framført som sakte vals.
Noe å innvende? Jeg er ikke så begeistra for denne utgaven av Cyndi Laupers ”True Colors”; jeg syns Qvenild spiller for stakkato. Men dette er pirk – og før du veit ordet av det er vi over i ”Crazy”, rap-kollektivet Gnarls Barkleys monsterhit fra 2006. Dette er i sannhet innovativ covervirksomhet.
Da står vi igjen med de tre beste låtene. ”There, There” (Radiohead), ”Take It With Me” (Tom Waits) – og framfor alt og alle; Paul McCartneys sørgelig glemte perle ”Jenny Wren”. Jeg håper Macca har fått den tilsendt!
SOLVEIG SLETTAHJELL
Antologie
Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
