Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

NORDAHL GRIEG: Har ingen ting i salmeboka å gjøre.

En faens frekkhet

Er ”Til Ungdommen” en salme? Så langt i fra.

Med sju mot fem stemmer innstiller Bisperådet på å innlemme Nordahl Griegs ”Til Ungdommen” i salmeboka. Styreleder i Humanetisk Forbund kaller det respektløst, og i denne saken støtter jeg Åse Kleveland av hele mitt hjerte.

”Det er greit å gjøre porten vid,” sier Kleveland, men legger til at man ikke må gjøre den ”så vid at hele taket faller sammen”. Hun viser evne til å tenke prinsipielt, og saken er egentlig så enkel som så: ”Til Ungdommen”s forfatter, Nordahl Grieg, var kommunist og ateist på sin hals.

Vi behøver ikke å tro noe om hvorvidt han ønska kontakt med Statskirken, eller for den saks skyld noen annen kirke. Vi veit at han tok avstand fra den slags overtro. Hans fabelaktige dikt ”Til Ungdommen”, tonesatt av den danske komponisten Otto Mortensen, handler om menneskets kraft; hva vi sammen kan få til, om vi bare setter lit til menneskets trang til rettferdighet og solidaritet – altså alt annet enn guddommelig styrke.

Således har diktet ingen verdens ting i salmeboka å gjøre, den boka som jo gjennomsyres av tanken på å legge menneskets skjebne i Guds hender.

Å gjøre den til ”offisiell samle”, slik det nå foreslås, er ikke bare respektløst og uhøflig. Det er direkte ahistorisk. I en slags forskrift for salmeboka heter det at teksten skal representere et ”evangelisk, luthersk trosstykke”. ”Til Ungdommen”? Hallo?!

Noen mener forslaget er uttrykk for ønsket om ”en åpen folkekirke”. I så fall er jeg motstander av denne kirka. La kirke være kirke. La kristendom være kristendom. La overtro være overtro.

I Bertold Brechts teaterstykke ”Moren” sier hovedpersonen at troen på Gud svinner hen, litt etter litt, for hver gang vitenskapen gjør nye oppdagelser. Det er helt sant. Dette forsøket på å gjøre kristendommen ”allmengyldig”, ved å ta selveste ”Til Ungdommen” inn i salmeboka, må deror avvises på det mest bestemte.

Og i dette spørsmålet må vel vi som står på Nordahl Griegs grunn, som ateister, være meningsberettiga? Det kan ikke være sånn at bare de som tror på ånder og engler og andre rare ting skal ha krav på respekt.

---

|