Er hemmelighetskremmeriet forståelig?
Utrolig, men sant: Lydbåndopptakene fra Treholtsaken holdes fortsatt hemmelig.
I ly av 22. juli og PST har Borgarting lagmannsrett kommet til en skandaløs beslutning. Etter at Oslo tingrett, på forespørsel av en samla norsk presse, forlangte at lydbåndopptakene fra Treholtsaken skulle offentliggjøres, ble avgjørelsen anka til lagmannsretten. Og Borgarting har talt. Opptakene skal ikke komme offentligheten for øre:
«Etter dette finner lagmannsretten at pressens begjæring om innsyn ikke kan tas til følge, verken med grunnlag i straffeprosessloven § 28 eller på annet grunnlag.»
Jeg er tidligere nekta adgang til å se originaldommen, og pressen ble som man ser den gang nekta adgang til lydbåndopptakene, med begrunnelse at Gjenopptakelsenskommisjonen var i arbeid.
Ethvert tenkende menneske skjønner jo at det er hinsides fornuften, at lydbåndopptak fra en 26 år gammel rettssak ikke kan offentliggjøres. Det hadde kanskje vært mulig å forstå, om Sovjetunionen fortsatt besto. Men så er som kjent ikke tilfelle. Den kalde krigen var i realiteten historie 9. november 1989, da Berlinmuren falt.
 PENGEBEVISET: Det sentrale i Treholtsaken. |
Lydopptakene vil gi svar på om det er samsvar mellom hva polititjenestemennene Hansen og Solemsjø forklarte i retten, og det som står skrevet i andre avsnitt på side 66 i dommen: Pengebeviset.
For påtalemakt og PST er denne saken veldig enkel. Om de ønsker slutt på alt ”maset” omkring Treholtsaken, kan de ganske enkelt frigi lydbåndene. Hvis så skjer, og det viser seg at det som ble sagt i retten samsvarer med det som står på side 66 i dommen – ja, så skal i hvert fall jeg love å holde kjeft.
Når saken er så enkel, må man faktisk ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å stille spørsmål: Er lydbåndopptakene sletta? Kanskje dumpa på Grønmo? Fordi innholdet er kompromitterende?
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
