Busk på høygir
Jeg kjenner ingen som kan få så mye ut av tre akkorder som Vidar Busk.
Nå er det smått unyansert å si at han aldri benytter mer enn tre akkorder, for det gjør han vitterlig. Åpningskuttet har eksempelvis ingen verdens ting med bluesens 12 bar code å gjøre. Men selve grunnmuren i Vidar Busk & His Bubble And Trouble er blues – eller kanskje enda mer presist rockabilly og swing. Poenget er at Vidar Busk er i stand til å få utrolig mye ut av én akkord.
De lanserte plata si på Buckley’s i går ettermiddag, og undertegnede var hjertelig til stede. Dette er et band som veit å showe! Selv om de altså bare er tre mann. Den gedigne bassisten Ole Evensen kan jo ikke få gjort så mye ut av seg (men han er to meter høy); han er liksom lenka til ståbassen sin. Det samme er på sett og vis tilfelle med trommisen, Alexander Pettersen, med kledelig hodeplagg.
Så selve showet må bandlederen pent sjøl stå for. Og han gjør det først og fremst som gitarist. Vokalisten Vidar Busk er helt ordinær, men gitaristen Vidar Busk er i sannhet ekstraordinær. Tidvis benytter han en teknikk i sine soli som blir en mix av steelgitar og vanlig, elektrisk gitar – når han sklir opp og ned gitarhalsen på to, tre og fire strenger.
I studio får de hjelp av blåsere og piano, uten at det på noe vis beveger seg i retning av hans big band True Believers. Låtmaterialet er overraskende variert og dels komplisert, men dette bandet avviker aldri fra stilen. Å påstå at Vidar Busk er stilriktig, er mildt sagt et understatement. Som for eksempel når han leker seg med Broadway-klassikeren fra 30-tallet, Irving Berlins ”Puttin’ on the Ritz”, som faktisk den gang var et slanguttrykk for å kle seg moteriktig. Det er naturligvis heller ingen verdens ting å utsette på Busks dressvalg.
Fikk jeg sagt at ”Alabama Bloodhound” er Jimi Hendrix Experience opp ad dage? Akkurat sånn som Hendrix låt mens han spilte rytmegitar i sin trio. Altså streit rock – liksom ”Please Give Me Something” låter sånn som The Beatles spilte ”Dizzy Miss Lizzy”.
Hvis du ikke liker denne plata, må det være fordi du ikke liker verken rockabilly, rock, blues eller swing. Ved nærmere ettertanke går jeg lenger: Den som ikke faller for dette albumet, kan kort og godt ikke være glad i musikk.
VIDAR BUSK & HIS BUBBLE OF TROUBLE
Troublecaster
Grappa
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
