Finn Corens Bjørneboe
Et blinkskudd. Musikken er like vâr som poesien.
Men det kan også gå strengt for seg. ”Mea Maxima Culpa” er tilført et soundtrack som kunne gått rett inn i David Bowies Berlin-trilogi – og jeg har vel en følelse av at Jens Bjørneboe ville likt seg i miljøet Bowie vanka i mot slutten av 70-tallet.
Den katastrofalt oversette musikeren, sangeren og komponisten Finn Coren har gjort det til en spesialitet å ta for seg poeter han elsker. Hans behandling av Jens Bjørneboe følger i hæla på prosjekt rundt W.B. Yeats, William Blake, og Olav H. Hauge.
Anne Grete Preus dro ut på samme reise i 1988. ”Fullmåne” inneholder øyeblikk som fortsatt er blant de stolteste i norsk pophistorie – ikke minst den udødelige versjonen av ”Besøk”, der samarbeidet med Nils Petter Molvær er av historisk verdi. Den sangen fant da også veien til trippelalbumet som markerte rettighetshaverorganisasjonen TONOs 75 års jubileum.
Finn Corens versjon er annerledes, men kvalitetsmessig av samme valør. John Lennon.
Hva er det med Jens Bjørneboes poesi, som gjør den å innbydende for tenkende musikere? Diktene er vakre, selvfølgelig – og formen nærmest roper på å bli tonesatt. Mer enn det: Jens Bjørneboes dikt er musikk.
Den musikalske innpakninga er variert - fra en enkel akustisk gitar, via kammermusikalsk orkestrering, til store orkesterarrangement og pompøs rock. Det låter likevel enhetlig; Finn Coren skaper et musikalsk univers som hele tida ligner på seg sjøl.
Denne plata skal jeg kjøpe i julegave til en av dem jeg setter aller mest pris på her i livet. De aller beste fortjener det aller beste.
FINN COREN
Mitt Hjerte
Bard Records/Musikkoperatørene
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
