Bra, men ustødig
Hun er dyktig. Kan bli noe stort, men er åpenbart på leit etter en identitet.
Morgenbladet mente denne høsten at Hanne Kolstø er ”bedre enn Beatles”. I møte med et slikt resonnement må det være lov å anta at anmelderen i gjerningsøyeblikket har gått på tyngre medikamenter enn hva The Fab Four noen gang gjorde (og de fikk i seg litt av det meste). Men Hanne Kolstø er flink.
Hun trakterer gitar, diverse tangentinstrumenter, og trommer – samtidig som hun synger. Vokalen er nok hennes egentlige instrument. Tidligere har hun opptrådt i gruppene Love Fi, Thelma & Clyde, og Post. ”Riot Break” er hennes første soloalbum, og hun sies allerede å være i ferd med å avslutte oppfølgeren.
Verken som instrumentalist eller vokalist er hun ekstraordinært flink. Men helheten blir likevel bra, og låtskrivertalentet er uomtvistelig. Det meste låter indie, men veldig indie-pop. Nærmest tradisjonell poprock, kommer hun i singelen ”The City” – en nydelig låt, ikledd et arrangement så pompøst at det like gjerne kunne vært tilskrevet Ultravox, Sting eller a-ha.
Hun er en kløpper i øvelsen koring, og gjør det like fint til akkompagnement av en enkel og sårbar synth, som til lyden av større bandsammesettinger. Hun er heller ikke fremmed for å benytte element den jazzorienterte vokalgruppa Kvitretten er kjent for.
Mitt eneste kjennskap til Hanne Kolstø er det jeg har tilegna meg gjennom dette albumet, og jeg antar hun har mange venner i indiemiljøet. Skulle jeg gi et musikalsk råd, må det være å utvikle det som ligger i ”The City”, og ikke minst vakre ”Hide And Seek”. Jeg tipper hun en dag blir reinspikka pop. Ikke Marit Larsen. Men kanskje som innflytta nabo til Anja Garbarek?
HANNE KOLSTØ
Riot Break
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
