Noen som husker Komiske Ali? Trond Giske har tendenser.
For ikke å gå oss bort i sms-unøyaktigheter, gjør vi det enkelt:
Trond Giske skreiv til Harald Norvik at årsaken til at saken ikke ville bli regjeringsbehandlinga lå i tidsaspektet. De fikk rett og slett ikke tid. Da Norvik konfronterte Jens Stoltenberg med dette, fikk han til svar at saken uansett ikke hadde noe på regjeringas bord å gjøre. Punktum.
Den som skal få disse ulike svarene til å bety det samme, må ha gått på en noe spesiell skole, eller i hvert fall hatt en noe spesiell lærer.
Så kan Giske klamre seg til å ha gjort det klart at han under ingen omstendighet har instruksjonsrett – og at ”dette er statsministeren og næringsministeren skjønt enig om”. Men det er noe helt annet; det er jo ikke det (mis)kommunikasjonen med Norvik handla om. Dessuten er står det skrevet i lovs form at næringsministeren ikke har instruksjonsrett; ergo er denne presiseringa i beste fall overflødig.
Men er denne saken noe å mase om lenger? Nei. Giske har gått så langt han kan gå i sjølkritikk, og stortingsflertallet slo torsdag solid ring om ham. Da blir det bare spill for galleriet om mindretallet skal trumfe gjennom behandling i Kontroll- og konstitusjonskomitéen. Utfallet er gitt – men noe skal vel opposisjonen stelle med?
Det er bare å ønske lykke til på ferden til Jan Tore Sanner (H), som ser ut til å gjøre forsøk på å bevise at Giskes opptreden ”kan ha kostet selskapet, og dermed fellesskapet, milliarder av kroner, grunnet mistillit i markedet”.
For oss andre, er det morsommere å registrere at Trond Giske brukte første mulighet til å endre agenda: Nå tar han eksplisitt til orde for omkamp i regjeringa om formuesskatten! Dét er virkelig å snakke Paven – LO & Partiet – midt i mot, og den kampen har Giske så visst rett til å starte. Og jeg tipper sms’ene i området rundt Youngstorget allerede har fått fart på seg!
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.