Heldigvis: William Hut bryter de fleste kvalitetsgrenser.
Etter et drøyt tiår som medlem i Poor Rich Ones, feirer han nå et slags 10-årsjubileum som soloartist. Dette er Willy Marhaugs sjette album under pseudonymet William Hut.
Den vakreste englerøsten i norsk pop? Ja, jeg vil mene det. Til daglig har jeg en tendens til å sette mest pris på mer maskuline røster blant mannlige sangere – det kan liksom bli alt for pent. Men for William Hut gjør jeg unntak. Han er utstyrt med denne stemmen, og bør på ingen måte skjemmes over naturen. Han er en rett ut sagt fantastisk vokalist!
Om du absolutt vil prøve mine påstander, kan du starte med ”Love Will Provide”. Det er makeløst fint gjort, og enda bedre: Resten av plata er like fin.
Albumet er nydelig arrangert og produsert i kompaniskap med Bjarte Hoff Ludvigsen. Deres samarbeid ligner det mellom Marit Larsen og Kåre Chr. Vestrheim. Låter som a-ha & Coldplay? Ja, men gjennomgående litt snillere. Og da kommer det vel ikke som noen bombe at de låner linjer direkte fra Morten Harkets ”A Kind of Christmas Card” i ”I’m a Libertine”?
Mer overraskende er at de avlegger selveste Ulf Lundell (”Mellan Hägg Och Syrén”) en (antageligvis uforvarende) visitt i ”The Perfect Storm”. Jeg nevner dette, bare for å understreke at her er absolutt alt - rubbet - henta fra aller øverste hylle.
WILLIAM HUT
The Gathering
Universal
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.