Hvilken bonanza!
Er vi ved kjernen av musikken nå? Jeg tror det.
Det er nok Terje Rypdal som skal ha æren for det hele. Mannen som viste at det like fint går an å stille forsterker’n på 11 i landet mellom knatter og knøs som i hvilket som helst stort utland. Men det er jo ikke til å unngå at man tenker på salige Jimi Hendrix. På sitt mest ekstatiske, var hans trioer i nærheten av uttrykket til Bushman’s Revenge.
Men der Hendrix hovedsakelig var blues, opererer Bushman i et friere territorium - men altså i samme format. Med et viktig unntak: Her er det ingen som synger. Det låter veldig ”live i studio”, men noen pålegg må det faktisk bli, all den stund trommeslager Gard Nilssen tidvis skal traktere sin vibrafon, samtidig.
Åpningskuttet, en cover av Sonny Sharrocks ”As We Used yo Sing”, er noe av det råeste jeg har hørt på lang tid. Even Helte Hermansen har stilt inn sitt sound nesten nøyaktig sånn som Hendrix hadde for vane, og kompet hans – Rune Nergaard spiller bass – er etter ham så gitaristen må ha følt at han hadde Faen sjøl i hæla! For ikke å snakke om hva han må ha tenkt i bukkerittet de har kalt ”Iron Bloke”! Mitt tips er at denne gjengen har O2-opptak på linje med eliten i enhver Tippeligaklubb!
De spiller rock. Men det er omtrent like langt fra Bushman’s Revenge til Chuck Berry som det er til jazzlegenden John Coltrane. Spesielt i de beatfrie låtene - når alt bare flyter av sted, når de tillater seg å ta det hele helt ned. Da er det bare … strålende musikk.
Jeg har hatt denne plata som viktigste soundtrack til min tilværelse den siste uka. Jeg skulle ønske jeg var filmskaper, for dette kunne blitt filmen sin! Not a little, but a huge Bonanza!
BUSHMAN’s REVENGE
A Little Bit of Big Bonanza
Rune Grammofon/Musikkoperatørene
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
