Har LO rett til å mene?
Bedriver LO utpressingspolitikk, rett og slett fordi de inntar standpunkt i en kontroversiell sak?
LO har, etter nøye og langvarige overveininger, kommet til at Norge bør reservere seg mot EUs vikarbyrådirektiv. Landets største arbeidstakerorganisasjon mener direktivet påfører oss et dagligliv arbeidsfolk flest ikke er tjent med. I korthet: Flere vikarer, færre fast ansatte – med alt hva det innebærer, ikke minst med tanke på fagforeningenes kampkraft.
Du skal ikke ha vært i jobb mange timer for å forstå at en fasttømra arbeidsstokk, organisert i samme fagforening, står bedre rusta i kamp mot sin arbeidsgiver enn en mer eller mindre tilfeldig sammenraska gjeng løsarbeidere på korttidskontrakt.
Arbeiderpartiet har falt ned på motsatt standpunkt, og nå lufter opp til flere LO-tillitsvalgte muligheten av å vrake Ap-representanter som i dette spørsmålet motarbeider LO. En demokratisk rett, skulle man tro. Eller?
Det faktum at Trygve Hegnar mener noe annet, kommer ikke som noen stor overraskelse: ”Politikerne skal tvinges i kne. Stortingsrepresentantene skal være løpegutter for LO”.
Men hvorfor skal ikke LO-tillitsvalgte nyte godt av den ytringsfriheten Hegnar helt selvfølgelig benytter seg av hver dag? LO har tatt et standpunkt, og sier ikke annet enn det helt opplagte – at de vil gi sin støtte til politikere som er enig med dem. Er det ”utpressing”?
Mer overraskende er det at Aps stortingsrepresentanter ikke skjønner dette. Den framtredende Europa-politikeren Svein Roald Hansen, på utsatt post i Østfold, sier for eksempel til NRK: ”Jeg reagerer på at ledere i LO kommer med denne typen tursler. Det er ikke slik vi driver faglig politisk samarbeid.”
Så hvordan driver man faglig politisk samarbeid? Slik jeg forstår det, har LO et samarbeid med Arbeiderpartiet, nettopp fordi organisasjonene i de fleste spørsmål er enige. Dét, er i grunnen hele årsaken til at LO ikke samarbeider med Høyre, Venstre eller Frp. Eller tar jeg feil, der også?
Men nå mener altså Svein Roald Hansen med flere at det ikke skal ha noe å si, hva de mener? De skal bare automatisk renomineres, fordi de tilhører Arbeiderpartiet. Men hva om det fins folk i Arbeiderpartiet som i debatten om vikarbyrådirektivet støtter LOs syn? Burde ikke LOs tillitsvalgte da gi sin støtte til de som er enig med LO i et så sentralt spørsmål?
Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn bruker saken som eksempel på at ”LO må ut av regjeringskontorene”. Han er som vanlig på jordet. Dette har ikke noen verdens ting med verken utpressing eller trusler å gjøre. Det handler bare om å drive praktisk politikk.
For å si det litt høytidelig, i pakt med vår statsminister: ”Mer demokrati. Mer åpenhet.”
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
