Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Jern-Erna

Ett frispark – og rett ut av banen? På livstid?

En av Høyres stortingsrepresentanter fra Hordaland har innrømt å ha brukt narkotika, «i løpet av de siste seks sju ukene». Altså mens han var stortingsrepresentant. Mye tyder på atHenning Warloe har brukt amfetamin. Ingen veit hvor mange ganger det har skjedd.

Han har tidvis lånt bort leiligheten sin til en venn som åpenbart er narkoman, og det spekuleres i om den er blitt brukt som «narkotikadepot». Slett ikke umulig – for hvem vil begynne å leite etter sånt i en leilighet der nøkkelen deles ut på Stortinget?

Men har Warloe skylda? Erna Solberg mener mye tyder på at han har vært «dumsnill». Ifølge hans advokat, skal Warloe være sjekka ut av saken, i betydning å være pusher. Forbrytelsen han meget sannsynlig vil få et forelegg for, består altså i å ha brukt narkotika – kanskje bare en gang.

Bør slikt kvalifisere til rødt kort på livstid – slik Høyre har valgt å gjøre det? Dagsavisen skriver på lederplass: «Storingsrepresentanter som bryter de lover Stortinget gir, er ikke tilliten verdig.» Mon det. Hva skjedde etter at Senterpartiet mottok 700.000 kroner, klart i strid med korrupsjonsreglementet – altså et klart lovbrudd? De fikk 200.000 i bot. Men ble Navarsete og Meltveit Kleppa avsatt? Nei, og de sitter tross alt i Regjeringa.

HENNING WARLOE: Offer for helt urimelige vurderinger?

Warloe har riktig nok gjort det vanskelig for seg sjøl, gjennom i mange år å ha holdt «nulltoleranse for narkotika»-fanen høyt. Likevel vil de aller fleste være enige i at Senterpartiets lovbrudd var mye mer alvorlig enn Warloes. Men jeg konstaterer: Der man i Høyre får fyken for et minimalt brudd på narkotikalovgivninga, er det grei skuring i Senterpartiet å bryte korrupsjonslovene.

Hvilken type folkevalgte får vi, om Høyres linje får presedens? I hvert fall ikke et slikt Storting jeg vil sette pris på. Hvor skal grensa gå? Drikke hjemmebrent (slikt som vel ble konsumert på den famøse valgkampturen til Arbeiderpartiet opp langs togskinna i retning Trondheim på 70-tallet, med hele partiledelsen i kupéen)? Smugle med seg en kartong sigaretter og ei flaske sprit? Kjøre i 150 kilometer i timen, miste lappen, for så å havne i kasjotten?

Alt tyder på at Frp-bamsen Hoksrud har kommet pent gjennom det faktum at han ved å gå på horehus i Riga brøyt norsk lov. Bra, spør du meg. For å låne et aktuelt utsagn fra Kristin Halvorsen, lettere omskrevet: «Den som leiter etter en feilfri leder, kan like godt først som sist slutte å leite.»

Er sakens kjerne kanskje at våre politikere har et helt spesielt og forvrengt syn akkurat på narkotikabestemmelsene? At narkotika er «noe helt annet» enn alle andre forbrytelser? Jeg tror det.

Vår statsminister røyka hasj i sin ungdom, liksom Bill Clinton gjorde det i sin studietid. Og du kan jo rekke opp hånda, du som tror at Warloe er den eneste av dagens stortingsrepresentanter som har sniffa kokain?

Ikke det, nei.

---

|