Upper class pianojazz
Nei vel, du kjøper kanskje ikke jazz hver dag. Men hvis jeg sier at dette er kremen av all kremjazz?
Amerikaneren Brad Mehldau reindyrker pianotrioen som format, og har gjort det siden midten av 90-tallet. Dette er hans andre studioalbum med Larry Grenadier på bass og Jeff Ballard på trommer. I den forrige besetninga (som blant annet gøyv løs på Paul McCartneys «Blackbird» og Radioheads «Exit Music»), satt Jorge Rossy ved trommesettet – en toppmusiker som i en alder av snaut 40 fant det for godt å trekke seg tilbake til et rolig familieliv i Spania.
«Ode» byr på 11 originalkomposisjoner, alle ført i pennen av Mehldau. Ført i pennen? Det er faktisk sånn, kjære venner, at også jazzlåter krever at noen har satt opp «rigget». I Mehldaus tilfelle innebærer det først og fremst å bestemme akkordrekkefølgen. Han skriver flotte temaer, men behandler dem på linje med Keith Jarrett og Bill Evans. Veldig fritt.
Vilt kaos, med andre ord? Tvert i mot! Dette er strukturert, og veldig fysisk jazz. Om Jeff Ballard har tilført trioen noe nytt, er det nettopp en voldsom energi.
Dette er et album du kan briefe litt med om du skulle få en jazzelsker på besøk, samtidig som ingen av dem som «hater jazz» vil føle seg provosert. Som Duke Ellington sa: Det fins bare typer musikk – god og dårlig. Brad MehldauTrio befinner seg i kategorien ekstremt bra.
BRAD MEHLDAU TRIO
Ode
Nonesuch/Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
