Gammelt og godt!

Streaming/Strømming: Bør folk slutte å høre på gammel musikk?

«Mer enn halvparten av streaminginntektene stammer fra musikk som er eldre enn halvannet år,» sies det i NRKs Kulturnytt. Og pusten trekkes dypt. Men hva er feilen med det? «Bransjen skal være forsiktig med å hvile på backkatalogene,» pustes det enda tyngre.

Dette resonnementet hviler i hvert fall delvis på feil premisser. Saken er, tror jeg, at tilnærminga til strømmingstjenestene har endra seg radikalt – bare i løpet av det siste halvåret. Mens strømming for to år siden var for de spesielt dedikerte musikkelskerne – som oftest de som er mest opptatt av nyheter – er strømming i dag i ferd med å bli folkets måte å konsumere musikk på.

Gitt at jeg har rett; gir det seg ikke da sjøl at store deler av inntektene fra strømming må komme fra backkataloger? Fra gamle sanger vi ønsker å høre på nytt? Og det kan da vel umulig være feil?! Vis meg den litteraturkritikeren eller forleggeren som griner på nesa om det boklesende publikum vender tilbake til Ibsen! På nachspiel hos mange 50-åringer, brukes Wimp og Spotify nå som en god, gammeldag jukebox! Gjett om det er populært!

På dette viset representerer strømmingstjenestene utelukkende en positiv utvikling. Ikke bare får folk enklere tilgang til musikk de kan mimre om ungdommen til, men dagens ungdom settes også mye enklere i stand til å oppdage foreldrenes sangskatter. Negativt?

Jeg har en nabo som for et års tid siden dro i gang et stort prosjekt: Han begynte å digitalisere CD-samlinga si. I dag angrer han bittert (for det er sånn at prosjekt du har satt i gang, vil du gjerne fullføre). Som han sier: - Jeg har jo ikke noe bruk for å ha all denne musikken lasta ned. Jeg har ikke lenger noe behov for at den er «min». Den ligger jo der, sammen med all den andre musikken jeg aldri fikk kjøpt meg – for 99 kroner i måneden!

Det fins bare ett stort problem knytta til strømming, og det handler om fordeling av inntekter. Hvor mye tilfaller distributøren (Wimp, Spotify)? Hvor mye får plateselskapet? Hvor mye sitter artisten igjen med?

Her er et tips til redaksjoner med ressurser til det: I forbindelse med teaterstykket “Postkort fra Lillebjørn“, vil Lillebjørn Nilsens sanger garantert få seg et oppsving. Det samme er tilfelle med musikken til artistene som har deltatt i det populære TV-programmet “Hver gang vi møtes“.

Følg strømmen! hadde jeg nær sagt. Den som følger strømmingsinntektene fra disse prosjektene, vil ha et godt grunnlag for solid analyse.

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.