For mange flinke jazzmusikere?
Saksofonisten Petter Wettre mener vi utdanner alt for mange jazzmusikere her til lands. Har han rett?
Det han helt sikkert har rett i, er at det har vært en eksplosiv økning i antall studieplasser for jazzmusikere de siste ti åra. Siden antall arbeidsplasser ikke øker, snarere tvert om, utdannes det altså «fulltidsmusikere» som må finne seg annet levebrød.
Men gjør det noen stor skade? Jeg kan ikke skjønne det.
Det ligger i sakens natur at bare de aller flinkeste av de flinke kan leve av å spille jazz. Og jeg har liten tro på NRKs klassiskanmelder, Ragnhild Veire, som antyder muligheten for å ansette flere jazzmusikere i hele institusjonsstillinger. Det kommer ikke flere folk for å høre jazz om de som står på scenen er betalt av stat eller kommune istedenfor den lokale jazzklubben eller en privat arrangør.
Men altså: Gjør det noe om vi får en gjeng flinke musikere som må spe på inntektsgrunnlaget ved å kjøre taxi eller buss eller gjøre annet samfunnsnyttig arbeid? Nei. Hvor mange kompetente rockemusikere lever et lignende liv? De fleste av dem har riktignok ikke vært studenter ved en høyskole, men den skolen du går på ved å spille i band kan være minst like god!
Jeg syns det er ypperlig at det er mulig å gjennomføre musikkstudier uten å ha «fast stilling» å se fram til. Hvis ikke Staten skal betale konsertbillettene, i tillegg til å subsidiere utdanninga, er musikerens hverdag pent nødt til å styres av markedet. Er du god nok, får du jobb.
It’s a jungle out there. Og sånn er det nødt til å være.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.