Helt like? Helt forskjellige.
To soul & R&B-damer samtidig. Samme publikum? Neppe.
Sjansen er stor for at du kommer til å høre mest om Monica. Hun opplevde sin foreløpig største suksess så langt tilbake som i 1998, da hun sang «The Boy is Mine» i duett med Brandy. Strengt tatt er hun ikke så veldig interessant. Hun synger sånn R&B som Janet (og Michael) Jackson gjør når de er som aller mest soft. For meg er det inn av det ene øret, og ut av det andre.
Helt annerledes da med label-kollega Rebecca Ferguson. Hun albumdebuterer med «Heaven», etter suksess i det britiske X Factor. Den Liverpool-baserte unge dama er en aldri så liten vokalsensasjon. Hun åpner som en annen Janis Joplin, og befester sin status ved å gå i Aretha Franklins og Dusty Springfields fotspor.
Den årvåkne leser har da samtidig skjønt at dette har en god del med det musikalske arrangement å gjøre. Der Monica – tidstypisk og sjangerkorrekt nok - er omringa av en sabla haug maskiner, har Rebecca Ferguson et skikkelig band bak seg. Masse synthesizer-strykere, javel – men i et organisk uttrykk.
Fet.»Heaven» er som helhet smått himmelsk, men forsøk deg på »Shoulder to Shoulder». Og fortsett gjerne med britisk 60-talls-soul i sound fra det 21. århundre; »Fairytale (Let Me Live My Life This Way)». Dette lukter Adele lang vei.
MONICA
New Life
J Records/Sony Music
REBECCA FERGUSON
Heaven
Sony Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
