La oss få høre ham
Uten autoritativ motstand, kunne amatørene ta makta.
Det er ikke hverdagskost å høre Harald Stanghelle si noe sånt som at «dette kan jeg egentlig fælt lite om». Når han først gjør det, får han hundre prosent oppslutning. Sammen med kollega John Olav Egeland, har Aftenpostens politiske redaktør fått regjere i etterkant av den andre psykiatrirapporten. De to må nærmest sies å ha hatt banen for seg sjøl.
Noen vil innvende at herrene Egeland og Stanghelle svært sjelden uttaler seg om sitt fagfelt, men deres forbehold om faglig kompetanse skiller seg likevel definitivt ut i denne saken. Stanghelle tar for eksempel ikke forbehold i straffesaker – la oss si Treholtsaken – fordi han «ikke er jurist».
Men har amatørene likevel rett? Jeg tror det.
Jeg tror jeg har reagert på linje med folket i denne saken. OK, kanskje er fyren sjuk. Men bør det i så fall forhindre samfunnet i å gi mannen straff?
Norsk rettspraksis er bortimot aleine om ikke å kreve en klar sammenheng mellom den straffbare handling og en eventuell psykose. En psykotisk person kan i Norge per definisjon ikke straffes, en praksis som åpenbart må endres. Folk flest, inkludert undertegnede, ser det slik: En mann som nitid har planlagt massedrap i ni år, og som evner å gjennomføre sin plan, må dømmes for sine handlinger. Denne mannen kan umulig ha handla utilregnelig. Tvert imot; et mer beregnende handlingsmønster er vanskelig å tenke seg.
Har psykiatrien en alt for stor plass i norsk rettspraksis? I dag – med to stikk motsatte ekspertuttalelser for hånd – gir svaret seg sjøl. Om vi går over til svensk praksis – altså at det forutsettes en klar sammenheng mellom psykosen og handlingene dersom gjerningspersonen skal slippe straff – er psykiatriens plass i rettssystemet med ett betydelig nedgradert. Og slik bør det bli, siden rettspsykiatri nå har vist seg å ligne mer på «tenk på et tall» enn 2+2=4.
Med mindre Breivik oppfører seg som en psykopat i retten, tyder alt på at han vil bli straffa som tilregnelig. Altså 21 års forvaring – noe som forhåpentligvis betyr at han må tilbringe resten av livet innesperra. Hvilket i sin tur med nødvendighet vil føre til at dette blir en politisk rettssak. Der vi for ei uke siden trodde at spørsmålet om tilregnelighet ville bli det altoverskyggende tema, står vi nå i en situasjon der Breiviks ideologiske ståsted blir det sentrale. Bra.
For hans handlinger er jo utprega politisk motivert. Med viten og vilje gikk han løs på det han anser som de fremste «kulturmarxistene» her i landet – Det norske Arbeiderparti og dets ungdomsorganisasjon, AUF.
Tingretten har gitt foreløpig avslag på å sende Breiviks forklaring i tv. Avslaget er anka, og jeg håper den ankende part vinner fram. Vi tåler å høre hans vanvittige budskap, og jeg har ingen tro på at Tingretten blir noen «talerstol»
for tiltalte, i en for ham positiv forstand. Jeg tror vi vil oppleve det motsatte: Jo mer han får snakke, jo mer kommer han til å framstå som den latterlige figuren han er.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
