Sir Paul
Den beste artisten i pophistoria har jubileum i dag. Paul McCartney er 70!
Det skrives støtt og stadig bøker om Paul McCartney, og jeg har ofte lurt på om jeg ikke burde gjøre det sjøl. Kanskje en gang. Men bursdagstaler skal være korte.
Det faktum at han traff John Lennon seint på 50-tallet, må være popmusikkens viktigste happening. Hva de gutta fikk til! I praksis, som studioband, eksisterte The Beatles i knappe seks år. I løpet av den tida signerte Lennon/McCartney noe sånt som 300 sanger! De skreiv en låt i uka, og flere titalls av dem er everlasting klassikere.
The Beatles ga ut to album i året, og vi kan jo bare takke Skaperen for at platebransjen ikke den gang oppførte seg som den gjør i dag. Noe sånt ville selvfølgelig vært uhørt i dag; når det bare sjelden skjer at noen gir ut mer enn ett album hvert tredje eller fjerde år. Tenk dette, folkens: 1. juni 1967 ga de ut «Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band». Tre uker seinere skulle de fronte det første direkte satellittsendte tv-programmet i fjernsynets historie. Da promoterte de ikke albumet, men spilte i stedet en helt ny sang - for i mellomtida hadde John Lennon lagd «All You Need Is Love»!
Hvem var «viktigst», av McCartney og Lennon? Jeg syns det er dustedebatt. Lennon/McCartney kunne aldri eksistert uten både John Lennon og Paul McCartney (og det mest idiotiske Paul McCartney har foretatt seg i sitt liv, var å lufte tanken på å endre noen signaturer til McCartney/Lennon).
Uten at vi helt sikkert veit hvem som gjorde hva til enhver tid, er det et faktum at de skreiv ganske få sanger sammen. Ei linje til en allerede god idé her og der. Det mest kjente eksemplet er den aller beste sangen The Beatles lagde, «A Day in the Life». Lennon kom med versene, men mangla det musikerne kaller en bridge. Vips, der satt Paul McCartney ved pianoet og lagde det rett ut sagt fantastiske mellompartiet. – Woke up, got out of bed … y’know?
Dagens jubilant er ikke på førstesida hver dag lenger, men leverer fortsatt flotte (men undervurderte) album. Fra 2000-tallet vil jeg spesielt framheve «Chaos and Creation in the Backyard» (2005) og «Memory Almost Full» (2007).
Jeg har ikke glemt suksessfulle samarbeid med Stevie Wonder, Michael Jackson og Elvis Costello. Og jeg glemmer i hvert fall ikke hans reine rock’n’roll-album fra 1999, «Run Devil Run», med selveste David Gilmour på gitar!
Har han «vært noe» etter Beatles? Oh boy. I sine første 12 år som solo-artist, hadde han 9 #1-singler i USA, sju #1-album. Det var på den tida da han skreiv «Live And Let Die» for James Bond, og mens han kom opp med «Mull of Kintyre», som den dag i dag er den mestselgende singelen i England.
Og æresord: Det er Paul McCartney, og bare han, som lagde «The Long And Winding Road», «Hey Jude», og «Let It Be».
Gratulerer med dagen, Sir Paul!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
