Egne lover og regler?
Alle er vi like...? Helge Lund må være likest av oss alle.
Det var i sannhet et underlig skue, å se NRK konfrontere Statoil-sjef Helge Lund med at han jo sjøl insisterer på sin pensjonsavtale på 4,5 millioner og rett til avgang den dagen han blir 62.
«Det er en avtale mellom to parter», sa han – «og den står ved lag».
Nå er det altså sånn, at fagforeninga har en avtale om tidligpensjon som stammer fra tariffoppgjøret i 1998. Er ikke fagbevegelsen lenger å regne som «avtalepart»? Skal vi kanskje oppfatte dette som et steg på veien til arbeidslivet a la Fremskrittspartiet? Da alle skal skrive individuelle avtaler – og at det bare er disse som «gjelder»?
Når dette er sagt, tror jeg de streikende vil tjene på litt mer velvillig å medgi at de har relativt gode arbeidsbetingelser. «Rovdrift», i form av mye overtid? Jobber man langt ute i sjøen, der fritida nødvendigvis bestemmes av medbrakt litteratur, kortspilling og tv – ja, da vil jeg mene forholda ligger til rette for å jobbe mye, godt betalt overtid. Det hadde i hvert fall jeg gjort.
Det blir som med lærerne. Jeg unner dem alt godt her i livet, inkludert alle de opparbeida rettighetene i arbeidslivet. Men det blir for dumt å høre på dem som benekter at ferieordningene er relativt fordelaktige.
Sceneskifte: Jeg skal til Breiviks ytringsfrihet, men tillat en omvei rundt tilregnelighetsspørsmålet. Advokat Jens Chr. Hauge sier det slik i Aftenposten:
«Er man sine ugjerninger bevisst, skal man straffes. Det er den bevisste viljen som skal knekkes med straff. Og Behring Breivik ville.»
«La stå!» ville jeg skrevet på tavla, om jeg var lærer.
Men skal Behring Breivik fratas sin ytringsfrihet? Antirasistisk Senter og Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det, og jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn. Man er øyensynlig redd for at han fritt skal få bygge terrornettverk fra cella si, eller at han skal åpne twitter-konto! Som advokat Jon Wessel-Aas forbilledlig redegjør for, er noe slikt fullstendig utenkelig. Med loven i hånd, kan rettsvesenet sette en brå stopper for alle slike vrangforestillinger. Man trenger ingen Lex Breivik for å gjøre det.
Hva om han skriver en kronikk, og redaktøren velger å trykke den? Det får være opp til redaktøren. Men det kan jo ikke være slik at fordi du har begått en forbrytelse, uansett hvor grufull den måtte være, så skal du bli nekta å ytre deg. La oss for eksemplets skyld anta at Arne Treholt virkelig var spion, og at han – som daværende forsvarssjef sa i retten – hadde gjort skade tilsvarende «flere forsvarsbudsjett». Alvorlige saker!
Burde Treholt i så fall, for all framtid, fått munnbind i forsvars- og sikkerhetspolitiske saker?
Svaret gir seg sjøl, men her gjelder det åpenbart å holde tunga rett i munnen. La ham sitte der og sture, tenker jeg - og slipp ham aldri løs. Men vi gjør oss sjøl en bjørnetjeneste, om vi innfører regler som er spesialdesigna kasuset Breivik. Og jeg tror de som frykter at Knut Olav Amås vil teppelegge Aftenposten med kronikker signert Breivik kan sove trygt og godt.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
