I toppslag - i sin aller siste konsert ...?
Live-plater er risky business, men ikke for Blur. Her kommer en kjærlighetserklæring – fra en ikke-fan.
Opptaket er bare noen uker gammelt. Det ble arrangert et gigantisk britpop-show på avslutningsdagen av London-OL, og Blur toppa plakaten. De spilte altså på hjemmebane, og det høres. Publikum har en festaften av de helt sjeldne! Dette er helt i klasse med R.E.M.s opptreden på The Olympia i Dublin for noen år siden.
Hvorfor de aldri ble min personlige favoritt? Ikke godt å si, men noen ganger er det bare sånn. Pearl Jam ble mitt band fra Seattle, selv om det ganske sikkert like gjerne kunne blitt Soundgarden. For meg ble denne generasjonen britpop (Pulp, Supergrass, Echobelly, The Boo Radley’s) mer eller mindre synonymt med Oasis.
Kampen mellom Blur og Oasis var virkelig minneverdig, utkjempa akkurat sånn som smågutter skal gjøre det. Da Oasis var i ferd med å gi ut «Roll With It», framskynda Blur utgivelsen av «Country House». Blur vant singelkampen, men som album kom jo Blurs «The Great Escape» totalt i skyggen av Oasis’ klassiker «(What’s The Story) Morning Glory». Damon Albarn vant dette ene slaget, men de ufyselige Gallagher Brothers vant krigen med solid margin!
Den beste sangen de har lagd? «Country House» er fin, men jeg holder nok en knapp på «Song 2» - en låt som stilmessig faktisk like gjerne kunne vært lagd av Nirvana.
Blur leverer et forrykende show, for kvelden til og med utstyrt med full blåserrekke. Om dette er slutten? (Deres til nå siste studioalbum ble faktisk spilt inn for ni år siden.) I så fall har de levert en avskjed fansen har all mulig grunn til å feire.
BLUR
Livepark
Parlophone/EMI
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
