Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Karikaturene: Fahad Qureshi kludrer det til

Har Holocaust noe med Islam og karikaturene å gjøre?

Lederen av islam.net, Fahad Qureshi, framstår som en moderat muslim. Men han er tvetydig, og mener mye rart, som for eksempel når han uimotsagt på TV får si sånt som at «målet med ytringsfrihet er sannhet». Eller at «mobbing er forbudt ved norsk lov».

Mobbing (i hans øyne er karikaturene mobbing) er ikke pent. Men når Qureshi får det til å høres ut som en straffbar handling på linje med drap, er han på jordet. Det er likeledes en dyd å søke sannheten, men er dét selve hensikten med ytringsfrihet? Nei – om så var tilfelle, skulle landets avistegnere få en travel hverdag i rettssalen!

Når lekedukker som forestiller Barack Obama brennes på gatene i muslimske land, og Qureshi får spørsmål om den amerikanske presidenten overhodet har noen rolle i spørsmålet om den tåpelige filmen, svarer han: «Kanskje ikke, men folk har fått nok av at myndighetene ikke griper inn.»

Nettopp. Skal virkelig myndighetene «gripe inn» overfor avistegnere? Hva slags type samfunn snakker vi da om?

Redaksjonen i Charlie Hebdo lever av satire. De gjør narr av folk i hver eneste utgave; det er faktisk hele hensikten med avisa. Det er derfor de for eksempel tegner en muslim og en jøde rundt en felles snakkeboble: «Ikke gjør narr av oss!»

Jeg støtter Charlie Hebdo fullt ut, hvilket ikke betyr at jeg nødvendigvis syns det er fornuftig å publisere disse tegningene akkurat nå. På den annen side – når skulle de publiseres, om ikke akkurat nå? Det er jo nå muslimer dreper ambassadører fordi en landsmann har lagd en dårlig film. Og det er faktisk ikke verken min eller andres oppgave til enhver tid å bestemme hva andre mener er fornuftig oppførsel.

Det er ikke alltid verken nødvendig eller fornuftig å krenke, men retten til å krenke er helt sentral i spørsmålet om ytringsfrihet. Må muslimer tåle å bli krenka? Selvfølgelig må de det! Liksom alle andre må tåle å få sine helligheter latterliggjort. Og det er her Oslos ellers så fornuftige ordfører Fabian Stang er på ville veier. Til Aftenposten sier han:

«Dessverre er det noen som misbruker ytringsfriheten til å krenke andres følelser. Slik ynkelig misbruk må møtes med mot og samhold.»

Dette kan vanskelig forstås annerledes enn at hovedstadens fremste tillitsvalgte er på alvorlig kollisjonskurs med ytringsfrihetens helt sentrale prinsipper. Det er ikke misbruk av ytringsfriheten å krenke andres følelser. Noen ganger er krenkelsen faktisk en edel hensikt, fordi den synes nødvendig – slik redaksjonen i Charlie Hebdo nå øyensynlig har ment.

Men hva har Holocaust med saken å gjøre? Jo, Fahad Qureshi syns det er merkelig at det er lov å karikere «profeten må fred være med ham», mens det er forbudt å benekte Holocaust. Til dette har jeg to ting å anføre:

1) Holocaust er en historisk bevisbar forbrytelse. Alternativet er at seks millioner jøder plutselig forsvant i løse lufta. Vedtakene om å myrde så mange av dem som mulig fins i skriftlig form, og gasskamrene er dessverre ikke tatt ut av noen eventyrfortelling. Alle må da skjønne at dette er noe ganske annet enn troen på overnaturlige krefter?

2) Jeg er motstander av forbudet mot å benekte Holocaust. Det er dumt å si at jorda er flat, men det skal ikke være forbudt å hevde det. Det er i mine øyne fullstendig absurd å hevde at kvinner skal tie i forsamlinger, men det må være lov å mene det.

Det heter i et ordtak at det er lurt å skille mellom snørr og barter, eventuelt at det er forskjell på å barbere seg og det å skjære av seg hele haka. Dessverre er ikke Fahad Qureshi aleine om ikke å ha forstått denne enkle leveregelen.

---

|