Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Høl-i-huet avtale?

Europabevegelsen og Nei til EU burde slå seg sammen: I kamp mot den udemokratiske EØS-avtalen.

Heming Olaussen i Nei til EU mener nominasjonsprosessene i de politiske partiene må munne ut i at valglistene reflekterer folkets syn i EU-spørsmålet. Det er et sympatisk mål, men hvem kan gjøre denne jobben – om ikke Nei til EU sjøl?

Slik jeg forstår ham, mener han at ledelsen i Arbeiderpartiet og Høyre, i demokratiets navn, bør se det som sin oppgave å få nei-folk inn på listene. Slik kan det umulig være. Det er ikke Erna Solbergs og Jens Stoltenbergs oppgave «å bringe partiets EU-syn i pakt med folkets».

Politikk er ikke gallup. Politikk er politikk. Om Høyre og Arbeiderpartiet mener Norge bør være med i EU, skal de mene det – ganske uavhengig av skiftende strømninger i folket. (Når finanskrisa er over – en gang midt i neste stortingsperiode? – vil mange velgere ganske sikkert finne tilbake til ja-folden.) Den eneste demokratiske måten å endre dette på, er at nei-folket tar makta på disse partienes landsmøter, og således endrer partiets standpunkt. I praksis: Ut med Jens og Erna.

Dette er egentlig veldig enkelt. Like lite som Rødt eller SV bør skifte EU-standpunkt om flertallet av deres velgere i gallup skulle mene at vi bør bli med i Unionen, like lite bør Høyre eller Ap skifte standpunkt med gallupvinden.

Likevel er jeg den første til å ønske Olaussen lykke til med kampen om nominasjonene. Og det henger sammen sånn:

Mange, kanskje de fleste EU-motstandere, er også skeptisk til EØS. Om jeg skal være ærlig, går det over min forstand at det er mulig å være mot EU, og samtidig tilhenger av EØS. De fleste vil nok mene at EU-standpunktet i det minste har noe med demokrati å gjøre – og noe mer udemokratisk enn EØS-avtalen er vel vanskelig å tenke seg? Sitte der med lua i hånda, og ta til takke med hva de andre har vedtatt? Vis meg en annen avtale på disse premissene Jens Stoltenberg og Erna Solberg ville gått inn for! I NATO har vi både tale- og stemmerett!

Helt siden Gro Harlem Brundtland - delvis på falske premisser - fikk oss med i EØS, har det vært en slags vedtatt sannhet i det politiske Norge at «det fins intet alternativ». Nå våkner man av dvalen både her og der; i store deler av folket, og ikke minst i viktige forbund i LO – en bevegelse som på mange vis kommer til å gjøre LO-kongressen neste år til en «EØS-kongress». Og best av alt, sett fra nei-sida som fra ja-sida – i dette spørsmålet har EU-motstandere og EU-tilhengere felles interesse.

Det fins røster både i Europabevegelsen og Nei til EU som mener at EØS er «nestbest». Men i demokratispørsmålet er partene grunnleggende sett enig. Nei til EU og Europabevegelsen argumenterer faktisk etter nøyaktig samme mønster. Ingen av organisasjonene ønsker noen husmannskontrakt, altså: Nei til EØS.

Om ikke annet, må da dette være et utmerka utgangspunkt for endelig å få en realdebatt om EØS-avtalen? Man kan begynne med det helt enkle: Fins det ett eneste godt argument for at EU ikke vil «godta» en handelsavtale med Norge?

---

|