Joik?
Det er interessant å lese boka om Mari Boine. Problemet er at du ikke blir kjent med henne.
Dette utsagnet krever selvfølgelig en slags utdyping, og forklaringa er enkel. Denne boka handler ikke om Mari Boine. Den handler om samespørsmålet. Omslaget og tittelen juger, med andre ord. Men det betyr altså ikke at boka er uinteressant. Jeg gir forresten poeng for noen velskrevne sider om det å vokse opp i et strengt læstadiansk hjem, der joik var forbudt!
Du lærer mye om fiskeripolitikk og annen type naturforvaltning, først og fremst reindrift. Kautokeino-opprøret i 1852. Du lærer en hel masse om kampen rundt opprettelsen av Sametinget, og kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget vies naturlig nok god plass. Det var ikke småting på gang, da flere hundre politifolk ble satt inn mot fredelige demonstranter som hadde lenka seg sammen ute på vidda! For å hindre ei elv i å bli lagt i rør, for å redde et vassdrag alle involverte i ettertid mener det var all grunn til å redde. Norge trengte ikke denne vannkraften; til og med sjefen for de den gang dårlige tider, statsminister Gro Harlem Brundtland, har innrømma det.
Mari Boine er født i 1956. Hun var med andre ord godt voksen da lenkegjengen var i gang, og samer sultestreika foran Stortinget i 1979 og 1980. Var hun spesielt aktiv i kampen? Nei. Det går fram av boka at hun, i likhet med mange av sine landsmenn og –kvinner, kvia seg litt for å delta aktivt. «Se, samene krever eksklusive rettigheter på etnisk grunnlag.» Det var på ingen måte opplagt at samene skulle få skrive sitt eget språk, lære det i skolen. Tvert i mot var mange, både samer og nordmenn, av den oppfatning at samene fortest mulig skulle assimileres, bli norske.
Men så skjedde det noe med Mari Boine, hun gikk blant annet på bøllekurs etter å ha fått et AKP(m-l)-ektepar som naboer og etter hvert gode venner. Utviklinga fram mot til de grader å endre standpunkt får vi vite lite om, men den skjedde åpenbart gradvis. Og i dag veit vi hvordan det kom til å ende; Mari Boine er vel det nærmeste man kommer det kollektive urfolkets internasjonale talerør.
Jeg ville så gjerne ha lest mer om hennes ekteskap og personlige rivninger, og framfor alt om hennes musikk – som nesten forbigås i stillhet. Merkelig, for det er da vitterlig som musiker hun har skaffa seg en talerstol. Hun har samarbeida med storheter som Jan Garbarek og Peter Gabriel. Ei bok i seg sjøl, tenker jeg. «Mari Boine var viddas stjerne, hun var en eksotisk suksess», skriver Per Lars Tonstad, og jeg tenker: Ja, men så beskriv dette, da! I stedet får vi lese i detalj om forslaget til Nordisk samekonvensjon!
Det nærmeste man kommer Mari Boines musikk i denne boka, er diskografien som er lista opp på side 331 og 332. Jobben med å skrive biografien om Mari Boine er derfor fortsatt ledig.
PER LARS TONSTAD
Mari Boine – Fly med meg!
Kagge forlag
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.