Springsteen – den egentlige nordmann?
I vrimmelen av Springsteen-litteratur – fins det plass til en heilnorsk utgave?
Den profilerte radiojournalistenHans-Olav Thyvold har skrevet ei utprega norsk fortelling om Bruce Springsteen. Det gjør spørsmålet «trenger vi enda ei bok om The Boss?» overflødig. For denne boka trengs, i hvert fall for oss nordmenn med et stort hjerte for Bruce Springsteen. Thyvold velger på alle vis en helt annerledes innfallsvinkel enn hva Marc Dolan legger for dagen i en annen av høstens Springsteen-biografier.
Noen vil sette kaffen i halsen når forfatteren lanserer teorien om at Springsteens nærmest ufattelige popularitet her til lands skyldes at han «ligner mest på Smokie»! Det er godt ment, og kanskje ikke helt på jordet? Teorien leder i hvert fall opp til det faktum at «We Shall Overcome – The Seeger Sessions» har solgt mer i Norge enn i noe annet land på kloden. 10 prosent av det totale salgstallet har godt over disk i Norge. Om kloden ellers skulle fulgt nordmenns eksempel, ville albumet nådd svimlende 600 millioner!
Thyvold gir deg kort og grei innføring i Bruce Springsteens oppvekst og de tidlige forsøkene med bandet han kalte The Castiles, liksom han forklarer omstendighetene omkring hans første platekontrakt – husmannskontrakten. (Hvilket stort band har forresten ikke signert husmannskontrakt da de første gang knota ned sine navn på et sånt dokument?)
En lengre sekvens handler om Halden – Norges Asbury Park? Faktisk ikke helt ueffent, for er det ikke sånn at Bruce Springsteen egentlig er småbyens poet? Tom Skjeklesæther blir en viktig kilde, men her lar vi Henning Kvitnes forklare Springsteen på norsk:
«Springsteen var den første rockartisten av vår generasjon som ikke var verken ‘Johan’ eller venstre-politisert. Den første rockartisten som var for folk flest og som folk flest. Du kledde deg ikke ut som Bruce Springsteen – han kledde seg ut som deg.»
Thyvold pløyer grundig gjennom venstresidas og spesielt AKP(m-l)s mystiske forhold til rock ‘n’ roll – og dermed til Bruce Springsteen. Rock som opium for folket? Husker du at NRK brukte rocken aktivt for å stanse opptøyene i Oslo sentrum natta til 1. mai?
Helt sikkert er det at Bruce Springsteen oppfattes som «vår mann». Den største sosialdemokrat av oss alle. Hadde han bodd i Norge etter krigen, ville han helt sikkert stemt på Einar Gerhardsen. Like sikkert som at han stiller opp for Obama. Kanskje likner Bruce Springsteen enda mer på gjennomsnittsnordmannen enn på gjennomsnittsamerikaneren?
Den politiske fortellinga slutter på Rådhusplassen, 22. juli 2012. Bruce Springsteen spiller, samme dag som Mikael Wiehe har spilt for AUF på Utøya. Trådene knyttes sammen – fra Hoola Bandoola Bands triumf i Chateau Neuf 1. mai 1975, da konferansieren kunne opplyse at US Army var sendt på hue og ræva ut av Vietnam!
Thyvold forteller hvordan Aftenpostens journalist Tor Marcussen så vidt fikk sutra seg til ei kvartside da han satt med et hundre prosent eksklusivt intervju med The Boss! I Aftenposten skulle man strengt tatt ha seg frabedt denne typen stoff! Du finner flust av henvisninger til norske anmeldelser av Springsteens musikk, og forklaring på hvorfor The Boss sklei rett inn i P4, sammen med Elton John, Phil Collins og Celine Dion. Mens Åge Aleksandersen forteller det opplagte; at «Dains med mæ» aldri kunne blitt ei plate om det ikke var for «The River».
Forfatteren har også hatt privilegiet å intervjue Springsteen – ei historie som selvfølgelig vies betydelig plass. Morsom lesning!
Vi lar Hans-Olav Thyvold konkludere historien om Bruce Springsteen, så langt:
«Bruce Springsteen er kommet dit han på et merkelig vis hører hjemme. På Rådhusplassen er han en del av en samlet nasjon, snarere enn et stridens eple.»
HANS-OLAV THYVOLD
Bruce Springsteen – Den siste amerikaner
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.