Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Deilig er jorden – i sekulær drakt?

Noen ganger er det lurt å vite at man bør holde fingrene fra fatet.

Tore Sivertsen er redaktør for ei sangbok i regi av Human-Etisk Forbund (HEF). Rett før jul serverer han, nå også i rollen som tekstforfatter, en ikke-religiøs versjon av «Deilig er jorden». Som oppstylta poesi betrakta, er ikke teksten helt uten kvalitet.

Men den er likevel ussel. Karakteristikken går neppe innpå medlemmer i HEF, men dette er sekulær blasfemi. Virkelig dårlig. Direkte umusikalsk.

I løpet av et mellomlangt liv, har jeg etter hvert funnet meg vil til rette som ateist. Men det betyr jo ikke at jeg er blind for betydninga av det religiøse – enn si at de overtroende kan oppleve mye fint i sin religiøsitet. Det er dem vel unt. (Selv om jeg innrømmer at jeg syns det blir … merkelig, når en som mista sin datter i Newtown fredag morgen sier at han ikke føler bitterhet overfor gjerningsmannen – fordi «det også helt sikkert var utslag av Guds vilje».)

Mitt poeng er at det å skrive ny tekst til «Deilig er jorden» strider mot hva jeg til nå har oppfatta som det tolerante i det human-etiske livssynet. Man skal være romslig, og da behøver man ikke gjøre alt man kan for å provosere – eller rett ut sagt ødelegge for andre.

Jeg har hatt mange flotte opplevelser med «Deilig er jorden». Ja, jeg har faktisk en god følelse hver gang jeg hører den, eller for den saks skyld befinner meg i en situasjon der det forventes at jeg skal synge med. For meg handler ikke «Deilig er jorden» om et hinsidig Himmelrike. Sangen handler om noe så enkelt som at vi alle ønsker oss fred i verden. Et himmelrike på jord. For muslimer, kristne, jøder, buddhister, og ateister.

Det er da jeg tenker, at kunne man ikke la enkelte helligdommer være i fred? Som for eksempel «Deilig er jorden»?

Hva blir det neste? At Sivertsen og Human-Etisk Forbund vil fjerne God fra Martin Luther King Jr.’s taler?

---

|