Mye mer enn bare fotball
De dro til Brasil. Rettere sagt til Sør-Amerika. Og kom hjem med et lite mesterverk på sine PCer.
Her kommer den andre norske boka om fotball-VM i Brasil denne høsten. Jeg hadde mye pent å si om verket til herrene Pedersen, Stalsberg, Michelet og Solstad, men dette er noe helt annet. Et annet kaliber, både i form og innhold.
Noen vil mene at far og sønn Fløgstad og Nore strengt tatt ikke har skrevet noen fotballbok; at den i hvert fall ikke er noe for skikkelige fotballnerder. Men kanskje forholder det seg stikk motsatt? Er det ikke nettopp nerdene som vil elske å lese lange utlegninger om hvorfor Belo Horizonte er hva Kjartan Fløgstad kaller «ein verkeleg storby» - ja, til og med få kjennskap til arkitektene som har tegna verdens flotteste og de ikke fullt så flotte fotballarenaene?
Jeg er tilbøyelig til å tro det, og det er en sann nytelse å lese forfatternes skildringer av landskap og kultur – over store deler av dette enorme kontinentet som heter Sør-Amerika. Aslak Nore velger rett og slett å se store deler av mesterskapet i andre sør-amerikanske land enn Brasil! På tv! Mens han har pressebilletter til de kampene han skulle ønske å se live, i Brasil! Det høres helt vilt ut, men det funker. Litterært.
Jeg frykta forresten at dette skulle bli en samling av kommentarene de underveis i mesterskapet leverte til Klassekampen. Slik er det heldigvis ikke blitt. Dette er ferskt stoff fra perm til perm.
Far skriver nynorsk, junior bokmål. Du som syns det høres trøblete ut, kan glemme innvendinga. De skriver annethvert kapittel boka gjennom, og det at de skriver to forskjellige skriftspråk har du som leser glemt før du har unnagjort forordet.
Som fotballkommentatorer går det litt trått i starten, men det bedrer seg betraktelig. Siste halvdel av denne boka er rett ut sagt gigantisk bra! Også hva det fotballfaglige angår.
Om det ikke kan bli vel mange metaforer, når intellektuelle skal sette fotballen inn i en større sammenheng – at fotballen ikke bare er fotball, liksom? Jo. Som når Nore siterer den britiske skribenten Jonathan Wilson, som forsøker å finne forskjellen på spillet i katolske og protestantiske (!) land: «Kan det hende, at fotball følger en tilsvarende logikk, og at de som er oppdratt med en protestantisk arbeidsetikk, føler behov for å arbeide kontinuerlig og derfor er mer komfortable med pressets konstante bevegelse?»
Dette er det reineste tøv, på samme måte som Nore sjøl driver det vel langt: «En dribler er en svindler, en lurendreier, en banditt, en trikser, en egoist som sniker seg unna dugnaden. Vi er alle sosialdemokrater, sa Einar Førde, og en god dribler er ikke sosialdemokrat.» Som Johnny i Lilyhammer ville sagt: - What the fuck?!
Jeg får også litt pustevansker når oppgjøret mellom Costa Rica og Hellas skildres som «lyrisk angrepsfotball mot grovkorna prosa». Fotball er fotball, er ikke det greit nok? Og holder ikke det i massevis? Du kan gjerne innvende at fotball er så mye mer – sorg og glede, ekstase, tilhørighet. Korrekt. Men som spill er fotball bare fotball. Intet annet. Den beste fotballanalysen i boka serverer tv-kommentator Petter Myhre, når han siteres på at norsk fotball er dårlig – kort og godt fordi norske spillere trener for lite og for dårlig. Sånt gir mening, i motsetning til viderverdigheter om at far og mor er «sosialdemokrater».
Analysen av den ekstreme forvandlinga i europeisk fotball de siste 30 åra, fra kritthvitt spillermateriale til dagens flerkulturelle gladiatorer, er imidlertid god.
Begge forfatterne dro til Sør-Amerika som reindyrka Argentina-patrioter, men etter å ha mingla med noen brasilianere på pub, våkna Aslak opp som Brasil-supporter – i det minste i oppgjøret mot Tyskland. «Semifinalen mot Tyskland kom til å bli min første kamp som Brasil-supporter.» Slik følte han det: «Det kom til å bli en jevn og målfattig kamp. Noe annet var utenkelig.»
Stakkars mann! Men han har vært med på å skrive ei drivende god bok om VM i Brasil!
ASLAK NORE
KJARTAN FLØGSTAD
Brasil 2014
Font forlag
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.