Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

SV, Hege Storhaug - og toleransen

Bør Hege Storhaug få statsstøtte? Svaret er ja.

Ifølge Dagsavisen står statsstøtta til Human Rights Service (HRS) i fare hvis høstens valg ender med regjeringsskifte. Da er man inne på en farlig vei.

HRS er en sterkt innvandringskritisk «organisasjon» - et par mennesker og et kontor. Hege Storhaug og Rita Karlsen samler data om følgene av innvandring, og opptrer som talskvinner for et syn mange vil mene er ekstremt. De er også ekstremt islam-kritiske, noe som vel henger sammen – i hvert fall vil de sjøl mene det. Sylvi Listhaugs disipler? Mer enn som så, kanskje – det kan være liten tvil om at innvandrings- og integreringsministeren henter mye inspirasjon fra fruktene av HRS’ arbeid.

Jeg deler ikke HRS’ syn i innvandringsspørsmålet, langt i fra. Men er ikke vitsen med statsstøtte nettopp å sørge for at alternative stemmer får rimelige arbeidsvilkår? Sånn sett er det større grunn til å sette spørsmålstegn ved statsstøtta til for eksempel Antirasistisk senter – en bevegelse som uten tvil representerer en kompakt majoritet, en majoritet som blant annet inkluderer undertegnede. For en gangs skyld er jeg enig med flertallet. Hurra for meg!

Det er ikke overraskende at SV vil nekte HRS støtte. Partiet har en svært tvilsom praksis i dette henseende. Partileder Audun Lysbakken måtte i sin tid gå av som statsråd fordi han rundhånda delte ut penger til sin ungdomsorganisasjon som i og for seg dreiv prisverdig opplæring i nærkamp for jenter, i den hensikt å hindre overfallsvoldtekter. Poenget er at statsstøtte ikke kan være avhengig av hva slags virksomhet et til enhver tid skiftende flertall på Stortinget «liker».

SV har samme praksis når det kommer til religion. Partiet vil ikke gi statsstøtte til religiøse grupperinger som ikke deler SVs syn på likestilling. «Enten gir dere kvinner like rettigheter i styrene deres, eller så tar vi fra dere statsstøtta!»

Men dette er jo det stikk motsatte av toleranse. Det er intoleranse. Toleranse må jo innebære at man tolererer at andre kan ha andre meninger enn en sjøl. Jeg syns det er helt håpløst at konservative kristne fortsatt mener at kvinner bør tie i forsamlinger. Men jeg kan jo ikke nekte dem å mene det. Og Staten kan selvfølgelig ikke behandle dem økonomisk annerledes enn andre troende, med henvisning til at den kompakte majoritet ikke deler deres kvinnesyn.

Til Dagsavisen sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV): «Formålet med ordningen er å bidra til bedre integrering, ikke til aktører som sprer myter og konspirasjoner.»

Nettopp. Hvem er det som bestemmer hvem det er som sprer myter og konspirasjoner?

SV har historisk solide røtter i et liberalt samfunnssyn, der minoritetenes rettigheter skal ivaretas. Det var ikke akkurat datidas SV’ere som ville forby Jens Bjørneboes «Uten en tråd» eller Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin». Det var ganske sikkert heller ikke tilfeldig at de døpte partiavisa «Orientering» - det handla om vidsyn, om å være åpen for alternative tanker og idéer.

Partiet burde snarest legge av seg tilløp til en autoritær praksis som innebærer å forskjellsbehandle organisasjoner og bevegelser som ikke deler partiets syn. Det kler rett og slett SV veldig dårlig.

---

|