Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Har det ingen ting med islam å gjøre ...?

Hege Storhaug - Årets navn i VG? Det er faktisk ikke helt uforståelig.

Det kommer ut mange sakprosa/debattbøker hvert år. Men svært få av dem får den oppmerksomheten Hege Storhaugs bok har blitt gjenstand for. Om man sier at forfatteren og hennes ståsted er kontroversielt, blir vel det årets understatement. Hun tilbes ikke akkurat i media, men hos folk flest synes hun å ha god gjenklang.

Hege Storhaug er nervøs. Forhåpentligvis ikke for eget liv, men jeg tar det for gitt at PST har et våkent blikk på hennes omgivelser. Storhaug er redd for kulturen hun ser utbre seg, i så godt som hele Europa. Hun er ingen Eurabia-fantast, men har mye til felles med Aslak Nores tanker omkring Ekstremistan.

2 x TERROR I PARIS I ÅR: Begge engrepene utført av islamister.

I skarp motsetning til bildet som tegnes av Storhaug, er hun en person som pleier vennskap med mange muslimer – både her hjemme og i utlandet. Hun er altså ikke nervøs for religion som sådan, heller ikke for muslimer i sin alminnelighet. Hun roper varsko mot den politiske islam; den som dyrker vold som virkemiddel; den som har tilhengere som faktisk mener det er i pakt med Koranen å drepe oss vantro.

Vi ser resultat av denne fanatiske tolkinga av Koranen, nærmest hver dag. Paris kom veldig nær oss, men det skjer rundt omkring på kloden, hele tida. I Tunisia, i Pakistan, i Libanon, i London, i Madrid, i Kenya – og volden rammer blindt. Som oftest er det, paradoksalt nok, flest muslimer som faller for terroristenes kuler og bomber.

Kan noen være uenige i at vi står midt i en kulturkamp? Der den europeiske sivilisasjonen utfordres av mørkemenn som tvinger kvinnene inn i burka, som nekter dem utdanning og jobb, og som holder seg med sex-slaver? Som ønsker seg land og nasjoner der det er forbudt for annerledes tenkende å ytre seg? Jeg anbefaler boka til Jyllandspostens Flemming Rose på det varmeste.

For meg som leser kunne Storhaug gjerne brukt litt mindre tekst på det som handler om forståelsen av islam for mange hundre år siden, men jeg skjønner at også dette hører hjemme i den store sammenhengen. Hun skal dessuten ha ros for å holde orden på tall. I statistisk sammenheng er hun like nøye som Christian Tybring-Gjedde. Det er vanskelig å opponere mot påstanden om at tallknuserne i Statistisk Sentralbyrå gjennom åra har gjort noen framskrivninger som … vel, ikke akkurat har vist seg å være innertier.

Valget som ble avslutta i Frankrike denne helga, burde forresten være en vekker for alle som mener at Storhaug og hennes meningsfeller maler fanden på veggen. Sosialistpartiet trakk seg faktisk i flere regioner, og anbefalte sine medlemmer å stemme på det tradisjonelle høyrepartiet. For å hindre Front National makt. Her mangla faktisk bare Det muslimske brorskapet, en politisk situasjon som er ypperlig beskrevet i Michel Houllebecqs glimrende roman Underkastelse.

Mange av mine meningsfeller på venstresida har lett for å si at terrorismen «ikke har noen ting med islam å gjøre». Beklager, kamerater. Når 99 av 100 terrorangrep frontes av folk med Koranen-vers på overarmen, samtidig som de veiver med flagget til Islamsk Stat– da går det faktisk ikke an å si at islam ikke har noe med tingenes begredelige tilstand å gjøre.

Vi skal selvfølgelig ikke straffe uskyldige muslimer! Jeg kjenner mange muslimer, jobber med mange av dem. De er glimrende mennesker, som aldri kunne ha tenkt tanken å skyte mot «vantro»! Men det blir altså grenseløst naivt å mene at islam ikke har noe med den pågående kulturkampen å gjøre.

HEGE STORHAUG
Islam – den 11. landeplage
Kolofon

---

|