Arild Rønsen

Teipbiten - over og ut

Det var teip på kofferten. Og året var 1983.

I etterkant av pressekonferansen der Gjenopptakelseskommisjonen la fram sin rapport, har jeg på ny tatt turen dit ned – til Gjenopptakelseskommisjonen.

Her fins fire fyldige mapper med innhold som til sammen utgjør kommisjonens avgjørelsesgrunnlag. Det viktigste i denne omgang var teipbiten. Fantes den på kofferten da Treholts leilighet ble gjenstand for et ulovlig innbrudd i august 1983? Og ble innbruddet virkelig foretatt? Svaret er ja, og ja.

Det fins nå ikke skygge av tvil om hvorvidt politiet virkelig var inne i Treholts leilighet - og etter å ha sett bildene og rapporten fra Kodak, kan det herske liten tvil om at den problemfylte teipbiten satt på kofferten allerede den gang, altså bortimot et halvt år før arrestasjonen. Bildene er riktignok ikke knivskarpe, så langt i fra. Men man skal være mer enn normalt konspiratorisk for ikke å feste lit til at de åtte bildene som legges fram stammer fra samme filmrull.

Dette, til tross for at Kodaks eksperter ikke med sikkerhet kan tidfeste bildene mer presist enn ”før 1987”. Hver for seg kan bildene i og for seg være tatt både hvor som helst og når som helst, men samla sett må de sies å dokumentere at de er kriminalbetjentene Hansen og Solemsjøs verk – fra ransaking foretatt i august 1983.

Dette medfører at DNA-analyse av hva som måtte finnes under teipen er av begrensa interesse.

PS! Det er viktig å ha i mente at dette ikke har noen verdens ting med mulig fusk med ”pengebeviset” å gjøre. Det som omhandler teipbiten har rett og slett ingen sammenheng med antallet sedler, antallet konvolutter, og den samla pengesummen som ble funnet i Treholts koffert. Det er her det neste slaget i Treholtsaken med nødvendighet vil stå:

Er side 66 i dommen, den som omhandler ”pengebeviset”, forfalska?


JANNE K: - Ingen kommentar. Foto: PST

Ellers er det en fornøyelse å følge PST-sjef Janne Kristiansen om dagen. Først blåser hun seg opp til nærmest statsmoderlige høyder, og krever unnskyldninger på rekke og rad – til sjuende og sist til det norske folk, for ”alt hva denne mannens forbrytelser” har forårsaka av uhumskheter. Men – så får hun spørsmål om hun vil beklage bruken av åpenbart ulovlige etterforskingsmetoder? Ifølge EOS-utvalget i Stortinget handler det om systematisk brudd på norsk lov fra 1982 til 1984, blant annet ved hjelp av videofilming av aktivitetene på Kari Storækres og Arne Treholts soverom. Hva svarer hun som krever unnskyldning av gud og hvermann da?

- Ingen kommentar!

Dette har selvfølgelig komikkens skjær over seg, men er egentlig svært alvorlig. For hva er det dagens PST-sjef gjør? Jo, hun går god for spaningsleder Ørnulf Toftes credo: ”POT har egne lover.”

Dette berører ikke Treholts skyld eller uskyld, men det er all mulig grunn til å stille dette spørsmålet: Sliter Norge fortsatt med et hemmelig politi som opererer etter ”egne lover”? Der målet til enhver tid helliger middelet – i kampen for å beskytte demokratiet?

Jeg veit at mange vil svare at ”nei, slik opererer ikke kremen av norsk politi”. Men var det noen som trodde POT opererte langt utafor lov og rett, om de ble spurt i 1983?

Hvem var det forresten som sørga for å lekke Gjenopptakelseskommisjonens avhørsprotokoller til NRK?


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.