Skal vi ha OL, får vi gjøre det skikkelig. Nå driver noen og tukler med konseptet.
Jeg heier på OL i Oslo 2022. Men da må arrangørene holde tunga rett i munnen. Når de nå, i siste indre, lanserer «the cheapest games ever», ligner det dessverre veldig på fall i siste indre – og det blir ikke bedre av at de gjør det fullstendig uten entusiasme.
Skal vi tro de ansvarlige, har de nå funnet et «mulighetsrom» - hvilket uttrykk! – for å senke utgiftene med åtte milliarder. Løsninga innebærer blant annet at det ikke blir skøytehall på Valle-Hovin, at skiskyting flyttes til Lillehammer, og at det heller ikke blir noe nytt mediesenter i Groruddalen. Kanskje legges også ishockey utafor Oslo?
Her er det feil på feil på feil.
Da flertallet av Oslovelgerne i september 2013 sa ja til OL, sa de selvfølgelig ja til OL i Oslo: «Games in the City». Om lekene flyttes til halve landet, blir folkeavstemninga en rein vits. Mange som stemte ja, tenker nok som jeg sjøl tenker: Utover det overordna – at vinteridrettsnasjonen Norge faktisk en gang i mellom må påta seg det økonomiske ansvaret som ligger i å arrangere lekene – har jeg tenkt som følger:
- Om ikke lengdeløp skal forsvinne fra hovedstadens idrettsliv, trenger vi en skøytehall. Den arenaen som fins på Valle-Hovin i dag, er knapt egna for curling på amatørnivå - enn si bandy i blåsbort-vind.
- Med Jordal Amfi som hjemmearena, i den tilstanden den i dag befinner seg, bygd til OL i 1952, vil Oslos stolthet, Vålerenga, aldri bli i stand til å ta igjen oljesjeikene i Stavanger.
- Alle som har satt sine bein innafor veggene i Det hvite hus oppe på Marienlyst, veit at dette huset ikke akkurat er bygd for den digitale mediehverdagen. Og var det ikke meninga at NRK skulle overta, og derfor være med på planlegginga, av medielandsbyen?
Det eneste jeg ikke har skjønt av arenavurderingene så langt, er planene om skiskytterarena på Grønmo. Hva er feil med det nyrestaurerte anlegget i Holmenkollen?
Med «mulighetsrommet» skapes usikkerhet, og intet annet. Skal vi arrangere OL, så får vi gjøre det på ordentlig. Det koster penger, men er i mine øyne verdt det – forutsatt at etterbruken og hensynet til de varige verdier ivaretas. Det forutsetter igjen at idrettsbyråden og den potensielle arrangementskomitéen ikke skusler vekk et fantastisk prosjekt i et fattig «mulighetsrom».
Det aller mest utrolige tilbaketoget som ligger i "mulighetsrommet", er tanken på at deltakerlandsbyen kan legges til Lillehammer! Den samme som skal brukes under Ungdoms-OL i 2016! Dermed forsvinner alle de nye studentboligene i Oslo!
Om jeg skal tippe utfallet? Jeg tror stadig vekk at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg gjør opp dette på kammerset. Så kan SV og Frp mene nøyaktig hva de vil. Men la oss få Games in the City!
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.