I Abels tårn
Når Morten Abel vender tilbake til riksscenen, så gjør han det for alvor. Mesterlig!
Jeg har noen bittesmå innvendinger mot dette albumet, og la oss like gjerne ta dem først som sist. Jeg er ikke spesielt glad i Morten Abelnår han går i retning revy og sirkus – selv om jeg er nødt til å innrømme at til og med et sirkusnummer som «Sånn danse Fa» er … vel, hektende. Når du har hørt den ti-tolv ganger.
Ellers er dette prima vare, fra start til mål. Dette er ikke Mods, ikke The September When, ikke Peltz – og heller ikke Morten Abel solo! Selv om det altså er nettopp det; Morten Abel solo! Men en helt annen Morten Abel solo!
Ikke veit jeg hvor mye produsent Odd Nordståga har betydd for sluttresultatet. Men at han har sitt stempel på sluttproduktet, det veit jeg. Det hviler et noe ubestemmelig, men likevel klart folk-preg over hele albumet. Er det lov å tippe at han har hatt spesielt stor innflytelse på tittelkuttet?
Plata åpner med to låter som må gjøre arrangørene av Melodi Grand Prix grenseløst lei seg. Både «Frøken Vilikke» og «Anabelle» ville soleklart gått av med seieren i lørdagens norske finale. Men cred-artister som Morten Abel gidder selvfølgelig ikke å delta i freakshowet.
Den aller beste sangen ligger mot slutten av albumet. «Nasjonalen» har alt hva en komposisjon signert Abel kan – eller i beste fall skal – inneholde. Skjønner du hva jeg mener, når jeg sier at en sang ganske enkelt kan åpne opp alt – som om du plutselig kommer fra elendig kø på en dårlig motorvei til å ha fri utsikt over hele Skagen! Pust ut, gamle ørn! Paul McCartney ville ha elska å sette sin signatur på denne sangen. Legg mer enn gjerne til at Elvis Costello vil lytte med bundring, om han hører vibratoen i "Dans Med Meg".
Han fikk Hedersprisen under årets Spellemann-utdeling, til enkelte ignorante musikkjournalisters fortvilelse. Hvis han unngår å stille i samme klasse som Ida Jenshus (anmeldelse følger om kun kort tid), er muligheten overhengende for at han om et knapt må fram å hente en ny statuett.
MORTEN ABEL
I fullt alvor
Warner Music Norway
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
