Hvorfor heia jeg uhemma på Russland?
Tenk hva vi gikk glipp av, da Russland ikke vant Eurovision Song Contest!
La oss gjøre unna musikken så fort som den fortjener å bli glemt. De aller fleste sangene var popsøppel, mens noen få står til karakteren helt OK. Den svenske sangen som vant vil være glemt om fjorten dager, og jeg fant egentlig bare fire lyspunkt.
Italia stilte med en låt som fortjener betegnelsen «helt OK», men som ble løfta av aftenens tre beste vokalister. Australia hadde en uptempo poplåt av kaliber i ermet, mens Russlands låt på sett og vis var «opphøyet». En fin sang, flott framført.
Det eneste landet som presenterte en moderne poplåt av format, var Latvia. Men sånt blir som kjent ikke verdsatt i dette gamet.
Etter hvert som jeg skjønte at dette kom til å bli en kamp mellom Sverige og Russland, heia jeg uhemma på Russland. Utelukkende av politiske årsaker. Ikke fordi jeg elsker Putin. Men tenk hvilket politisk drama vi ville fått her hjemme!
For et par uker siden feira russerne 70-årsdagen for frigjøringa fra nazityranniet. Det storslåtte arrangementet i Moskva ble regelrett boikotta av det offentlige Norge. Og spørsmålet gir seg jo sjøl:
Kunne Norge ha sendt deltakere til Grand Prix-finalen i Moskva neste år? Mens Krim fortsatt er okkupert? Dette kunne blitt en debatt å se fram til, for å si det forsiktig. En debatt vi nå dessverre går glipp av, på grunn av en svensk døgnflue.
Triste greier.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.