Underkastelse?
Michel Houellebecq tegner et skremmebilde, framtvunget av en gjennomført moderat linje.
Årets mest oppsiktsvekkende roman? Antageligvis – uten at forklaringa ligger i romankunsten som sådan. Mye handler om jeg-personens fascinasjon for den franske forfatteren og kunstkritikeren Joris-Karl Huysmans (1848 – 1907), selve utgangspunktet for hans akademiske karriere. Leseren blir aldri klok på Huysmans’ idéer, og det har sikkert heller ikke vært meninga.
Språklig sett er romanen helt på det jevne, og vanskeliggjøres i mine øyne av oversetter Tom Lotheringtons overdrevne hang til bruk av semikolon. Om dette har rot i originalteksten skal være usagt; jeg behersker dessverre ikke fransk.
Så hva er det da som gjør «Underkastelse» til en roman med atombombens sprengkraft? Etter presidentvalget i 2022, styres Frankrike av en muslimsk president. Ikke en muslim av typen Hadia Tajik. President Mohammed Ben Abbes er sjef i Muslimsk brorskap – en moderat islamist, men altså en mann som står i spissen for et parti som vil gjøre Frankrike til et land der muslimske lover og skikker litt etter litt får dominere det offentlige liv.
En syltynn Eurabia-konspirasjon? Tvert imot! Houellebecq beskriver en ikke usannsynlig utvikling i fransk politikk!
(For alternativ og sammenlignbar litteratur viser jeg til: Christian Tybring-Gjedde, Flemming Rose, og Aslak Nore.)
Scenarioet er slik: I første valgomgang vinner Front Nationals Marie Le Pen overlegent. Det gamle høyrepartiet til Sarkozy er håpløst fortapt, mens Muslimsk brorskap slår sosialistene på målstreken. Omvalg mellom ytre høyre og moderat islam! Et vanskelig valg for de to partiene som har styrt Frankrike i moderne tid, gjett om?!
Som man forstår, vedtar både «Arbeiderpartiet» og «Høyre» å gi sin støtte til Muslimsk brorskap. Moderat islam er å foretrekke, framfor reinspikka høyreekstremisme. Og vips, så er Frankrike omgjort fra miniskjørt til hijab. For det er kvinnene som i første rekke rammes av denne «moderate» revolusjonen. Det første som skjer, er at kvinnene mister retten til å undervise; Sorbonne blir islamisert nærmest over natta.
Men det blir mye, mye verre for den vanlige, franske kvinne. Som følge av at barnetrygden blir mangedobla – ooops, SV! - blir kvinnenes hjemkomst til kjøkkenbenken en naturlig følge. Sånn forsvinner også arbeidsløsheten, gitt! Vinn-vinn! Men kvinnene er altså tilbake i den rollen også moderate muslimer ifølge forfatteren mener hun hører hjemme i. I underkastelse – i en tilværelse der polygami og arrangerte ekteskap er selvfølgelige, nærmest naturgitte ingredienser.
EU utvides til å inkludere nordafrikanske land, samtidig som hovedkvarteret flyttes sørover – til Roma. Romerriket gjenopprettes? Med sharia som lovens bokstav? I så fall, skjer dette også helt «naturlig». Like naturlig som at hovedpersonen, etter først å ha takka ja til pensjon, godtar et tilbud om å komme tilbake til det nå muslimske universitetet – som konvertitt, naturlig nok. Med fri tilgang til tre hustruer blant studinene.
Forfatteren/jeg-personen har et mystisk syn på prostitusjon; han tror åpenbart at kjøp av kvinner arter seg som verdens deiligste pornofilm. Men glem det. Denne boka kommer du av naturlige årsaker ikke utenom.
MICHEL HOUELLEBECQ
Underkastelse
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.