I love you, son
Hva som ble lydsporet til påsken 2017? Ikke mye tvil.
Jeg lytter ikke daglig til mye rap/hip-hop, og har blanda erfaring når det kommer til å nærme meg sjangeren. Men noen skiller seg åpenlyst ut, først og fremst Kendrick Lamar.
Hvorfor? Fordi Lamar serverer så mye musikk! Han evner å rappe like fort som alle storhetene på hver side av Eminem og Public Enemy, men det er lydsporene – akkompagnementet – som gjør ham unik.
Det spiller ingen rolle om han rapper/synger til tonene av et akustisk piano eller bøtter av elektronikk. Alt låter bare så kult! Når jeg hører dette albumet, gang etter gang, kjenner jeg selvfølgelig igjen all lyrikken. Men musikken – den som ligger lag på lag på lag … - den byr på overraskelser, hver eneste gang.
Gjestevokalistene står i kø. Sånn er det i rap-familien; de hjelper hverandre – hvilket ikke er noe nytt i musikkhistoria. Miles Davis deltok på innspillingene leda av Charlie Parker, og vise versa. Men det er uomtvistelig noe svart over denne formen for delingsøkonomi.
Så var det kanskje på tide at noen av de historisk dyktige pop-hvitingene ble bedt inn i det gode selskap? Det begynte med Paul McCartney i 2015, da han fikk sole seg i glansen av Rihanna og Kanye West. (Det skal sies at de tre var sammen om å skrive sangen.)
Nå er det U2s tur. Det er ikke så lett å høre at det er irene som akkompagnerer Kendrick Lamar i «XXX», men det er ikke vanskelig å kjenne igjen Bono, de få sekundene han slipper til. Godsaker? Bare fornavnet.
Unge Lamar (29) har mye på hjertet, og befinner seg politisk i miljøet han er født og oppvokst i sørvest i USA, i California. For å gjøre det enkelt: Hvis denne gjengen hadde bestemt, ville ikke Donald J. Trump vært president. Men hva hjelper det? Ikke mye, ikke så lenge mainstream-venstre har glemt arbeiderklassen – da duger ikke en gang gullrekka bestående av Kanye West – Rihanna – Paul McCartney - Kendrick Lamar – Bono - Beyoncé.
I en tid da verden synes å gå av hengslene, får vi trøste oss med at vi har en mann i California som har skjønt det:
We’re gonna be at a lower state
in this life that we live here in today
in the United States of America
I love you, son, and I pray for you
God bless you, shalom
KENDRICK LAMAR
Damn
Aftermath/Interscope/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
