You give me buttferflies. Hva mer kan man si?
Miranda Lambert og Kacey Musgraves. Country-musikkens førstedamer mot slutten av det andre tiåret i det 21. århundret.
Miranda Lambert og Kacey Musgraves. Country-musikkens førstedamer mot slutten av det andre tiåret i det 21. århundret.
Jeg er glad jeg anmeldte Miranda Lambert da hun ga ut The Weight of These Things». Så var jeg altså ikke helt på jordet, tenker jeg - heller ikke i country-bransjen.
I går sopte Lambert med seg det var av priser i den 53. utgaven av Academy of Country Music Awards. «The Weight of These Things» ble sluppet i 2016, men prisdrysset kom altså ikke før i 2018. Det er da jeg allerede nå tør å spå hvem prisene vil drysses over i 2019.
Da vil det være duka for Kacey Musgraves. Sånn må det bare bli, trass i at de to artistene er temmelig ulike i sitt musikalske uttrykk. For å gjøre det enkelt: Der Miranda Lambert slekter på Dolly Parton, har Kacey Musgraves mer til felles med Nanci Griffith. Enda mer pop, med andre ord? Ja, men likevel – country. Hele veien feelinga av country.
Kacey Musgraves skriver uimotståelig fine låter. De sklir av gårde, som de aller fineste pop-sangene til Fleetwood Mac. Akkordene følger hverandre, som om de aldri kunne fulgt noen annen akkordrekke. Men her fins så godt som aldri noen tre-greps linje. Når det kommer til låtskriving, har Kacey Musgraves mer til felles med popbandet Crowded House enn med country-komponisten Johnny Cash.
Det tilhører ikke hverdagen at du får servert 13 sanger som er så godt som like fine, og alle sammen befinner seg helt der oppe – på terningkast-6-nivå.
Hvis du befinner deg i voksen alder, er dette plata du for all del ikke må misse i 2018.
KACEY MUSGRAVES
Golden Hour
Mercury Nashville/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
