Hvordan kom Nikolaj Frobenius inn i hodet på Henry Rinnan?
Side opp og side ned er fylt av metoden forfatterne av «Partiet» har benytta seg av. Anonyme kilder som verken kan etterspores eller etterprøves. Hva med å gå inn i hodet på en mann som ble likvidert for snart 80 år siden?
Nikolaj Frobenius har en lang karriere bak seg som roman- og filmmanusforfatter. Han er ikke ukjent med å blande sannhet og fiksjon – i hvert fall ikke om vi skal stole på Wikipedia: «I sitt litterære forfatterskap oppsøker gjerne Frobenius det uklare farvannet mellom fiksjon og virkelige hendelser.»
«Rasende lys» handler om Henry Rinnan - «Gestapos viktigste angiver under krigen», altså den andre verdenskrigen. Bortsett fra at Rinnan var en forhatt angiver og terrorist, som vi alle veit og som er godt kjent, blir vi ikke klokere på mannen gjennom denne boka. For hva er sant, og hva er diktning? Som forlaget skriver: «Med fiksjonens redskaper skildres utviklingen av en ondskap det er vanskelig å forstå.»
Frobenius tar bolig i Henry Rinnans hode. Men hva veit forfatteren egentlig om hva som rørte seg i Rinnans hjernebark? Hva som egentlig dreiv mannen som ofte ble oppfatta som en sjarmør til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte personer? Var han, som forlaget skriver, «et psykologisk monster, eller en vanlig ung salgsmann fra Levanger»?
Trass i sitt skremmende utspring, er «Rasende lys» ingen blodig affære. Vi får lese at Rinnan torturerte sine ofre, men her fins ingen detaljerte skildringer. Nikolaj Frobenius er ingen Jo Nesbø.
«Rasende lys» er fylt av spenning, og jeg fascineres av innholdet – selv om det blir feil å si at jeg koser meg underveis. Til det er handlinga for mørk.
Som roman betrakta, er denne fortellinga forbilledlig dandert. Men er det som står her sant?
NIKOLAJ FROBENIUS
Rasende lys
Gyldendal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.