
«Skalpjegeren» byr på overraskelser og spenning helt inn mot siste side, og gjør den til den kuleste av de tre bøkene som til nå har kommet i denne serien.
Gard Sveen sparker fra i tredje runde
«Skalpjegeren» byr på overraskelser og spenning helt inn mot siste side, og gjør den til den kuleste av de tre bøkene som til nå har kommet i denne serien.
Dette er ikke en veldig voldelig krim, selv om innledninga sender tankene i retning Hannibal Lecter og Eirik Husby Sæthers «Lobotomisten»:
«Fire lange snitt, det var alt som skulle til. Ett i panna, forbi tinningen, ned til hvert øre, deretter over øremuslingen, ned til hårfestet i nakken. Så, til sist, et rett snitt. Det eneste som genstod da, var å filetere topplokket og dra forsiktig, men fast – i én bestemt bevegelse.»
Etter «En dag skal du dø» (2023) og «Messe for en morder» (2024), er dette tredje bok med politietterforskerne Ulf Sommer, Amir og Agnete Ness i hovedrollene. Teamet utvides, og den skarpsynte svenske psykologen Jenny von Stegman med FBI-bakgrunn har ganske sikkert kommet for å bli. Hun er en kjærkommen ny karakter, og den billedskjønne lesba Maiken ønskes også hjertelig velkommen. Gard Sveen er i det hele tatt en mester i å gi folka sine liv som ekte mennesker.
Den ufordragelige journalisten Morten Haugstøl tegnes ypperlig, i likhet med den nøyaktig like ufordragelige krimforfatteren Jan Inge Farstad. Men er det mulig at den høyst oppegående Ulf Sommer ikke har hørt om skuespilleren Frank Robert, selveste Dickie Dick Dickens? Sommer er forresten degradert fra en overordna stilling i Kripos til «Cold Case»-avdelinga; sjefen mener det ikke er heldig at han skal jobbe tett på samboer Agnete.
Min personlige interesse vekkes ekstra denne gangen, i og med at deler av fortellinga knyttes til Carson McMullers’ fantastiske roman fra 1940 – «Hjertet er en ensom jeger». Jeg leste denne boka da jeg gikk siste trinn på ungdomsskolen, og ingen bok har siden gjort sterkere inntrykk på meg.
Mordene utføres ved skalpering denne gang, og det vrimler ikke akkurat av lignende saker å hente kunnskap og erfaring fra. Men Stegman finner ett tilfelle i Sverige, og vi skal tilbake i tid, til dels langt tilbake – kanskje også til hendelser i disse etterforskernes egne drapssaker? Uten at dette blir en politisk roman, skal vi blant annet en svipptur tilbake til 1984 og en kjent industrimagnat med toppverv i Høyre.
Som vanlig i drapssaker, er det om å gjøre å konsentrere leitinga om de nære forhold. Naboer, kolleger, utleiere. 15 år gamle Michelle bor som fosterbarn hos bygdas lege, men fõres med hasj og sigaretter av skolelæreren – i bytte mot seksuelle tjenester.
Jo da, persongalleriet er mangfoldig og effektivt satt sammen i denne fortellinga som på skøytespråket kalles den vanskelige tredjerunden. Flere bind kommer, selvfølgelig.
GARD SVEEN
Skalpjegeren
Cappelen Damm