Kvalitetsstempel: Helene Flood

Hun er en mester i å lage spenning ut av alt annet enn skudd og gørr og blod. Denne gangen foregår det meste av uhyggen i familiesfæren.

«Beret dør på en onsdag.” Det er vel ikke helt A4 å starte romanen med at en av hovedpersonene tas av dage. Mye skal nemlig komme til å handle om Beret, trass i at hun sjøl altså er bragt til taushet.

Beret blir kjørt ned av en bil i Paris. Noen tiår tidligere har hennes søster Agnes lidd samme skjebne i et mindre tettsted i Oslos utkant. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom de tragiske hendelsene, ikke utover at det handler om en bil og ei jente.

Men døde Agnes som følge av et uhell? Føreren av bilen forble ukjent – var det egentlig snakk om uaktsomt, enn si et planlagt drap? «Nærmeste nabo» blir aldri noen politikrim der etterforskerne jakter bilføreren. Politiet er rett og slett fraværende. I stedet handler det om nabolaget.

Hvordan arta dagliglivet seg i de angjeldende familiene? Hvor mange hemmeligheter hadde de for hverandre? Var det kanskje sånn at bare én av brødrene var uvitende om den aller største hemmeligheten i den aller mest vellykka familien?

Tre ungdommer finner Presten drept, stukket i hjel i Aldriskogen. En person kledd i blå jakke forsvinner; det samme mennesket som kjører ned Agnes? Hvor mye skal ungdommene fortelle om hva de har sett?

30 år seinere sitter Mikkel på Stortinget for Fremskrittspartiet, og en bagatellmessig parti-intrige fører til at fortida med Beret og Agnes virvles opp. Mikkel lar seg lure inn i en podcast. Den ene løgnen tar den andre. Hvordan tar det seg ut at han sørger i offentligheten? Kjente han i det hele tatt Beret?

Hvis du syns dette høres smått trivielt ut, er du fullstendig på villspor. Her fins ikke det minste spor av action, men sannheten er at «Nærmeste nabo» sitrer av spenning. Alt foregår bare på et helt annet plan enn noen form for ytre voldsutøvelse.

«Nærmeste nabo» er Helene Floods fjerde roman, og jeg har hatt gleden av å lese to av de foregående. «Terapeuten» kom i 2019, «Enken» kom i 2023. Midt mellom kom «Elskeren», som dessverre gikk meg hus forbi. Dessverre, fordi jeg skjønner at jeg må få lest den.

Jeg trodde aldri at «psykologisk thriller» var en sjanger som skulle tiltale meg i særlig grad. Feil, skulle det vise seg. Helene Flood har blitt en av mine absolutte favorittforfattere.

Flood er utdanna psykolog og voldsforsker. Om jeg noen gang skulle få trøbbel med psyken, vil jeg uten å blunke ha tiltro til henne som samtalepartner. Hun virker å ha usedvanlig god innsikt i menneskets irrganger.

HELENE FLOOD
Nærmeste nabo
Aschehoug