 REMME BROTHERS: Definisjonen av et tight band. |
Stopp Pressen!
Her er to gode nyheter til deg som liker godt voksen rock.
Stopp Pressen er i ferd med å bli hovedstadens stamsted for rock og blues – som oftest i skjønn forening – i hvert fall lørdag ettermiddag. Her treffer du ”Junipher Greene”, om du forstår. Jeg vil tippe gjennomsnittspublikumet har runda de 50, men de sørger for stinn brakke! Og de koser seg nesten i hjel.
For all del; lykkestundene står i kø også på Herr Nilsen og Buckley’s, men akkurat lørdag ettermiddag er Stopp Pressen i ferd med å få en posisjon som gamle Sardine’s: Folk går hit, nærmest uten å se på plakaten. Hvorfor? Fordi de veit at her spilles det musikk de med stor grad av sikkerhet liker, og fordi de veit at her treffer de likesinnede.
Forrige lørdag sto Remme Brothers på plakaten. Tre sett av tre kvarter – og hvilke sett! De stilte med en gitarist i avgang på grunn av armbrudd, men det de måtte ha tapt i så måte, tok de igjen i form av pur spilleglede og grunnleggende kvalitet.
De spiller sånn som de gjør på plate, men gir framføringa enda en dimensjon live. Du hører fort når folk kan det, når et band låter tight. Og da gjør det ingen verdens ting at de topper lydbildet med en vokalist som er i stand til å gjøre Joe Cocker rangen stridig.
Remme Brothers-utgaven av Creedence Clearwater Revivals ”Long As I Can See the Light” er uten sammenligning den kuleste coverversjonen jeg har hørt siden … Vel – du gjør best i å dømme sjøl, neste gang dette bandet dukker opp i din nærhet.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
