Valgkamp light?
Ingen grunn til å gjennomføre en ”stille” valgkamp.
Det er fornuftig å vente med valgkampstart til etter at ofrene fra regjeringskvartalet og Utøya er gravlagt. Men fra 13. august må det være full speed. Det strider rett og slett mot Utøyas ånd å skulle gjennomføre en ”snill” valgkamp.
Da jeg vokste opp på ytterste venstre fløy, var AUF det dølleste vi kunne tenke oss. Heller Unge Høyre, liksom – de forsvarte tross alt kapitalismen med reine ord. Siden har jeg forstått at dette var helt feil, bare nok et utslag av kulturen i det politiske blindsporet mange av oss dessverre rusla rundt i. AUF’erne elsker strid. Det er jo derfor de er organisert! AUF ønsker ikke å kose seg fram til en verden prega av internasjonal solidaritet, toleranse, rettferdighet og kulturelt mangfold. De vier sitt liv til kamp for disse idealene!
Når mange nå mener at valgkampen bør preges av ”å snakke om egne saker, ikke hakke på andre”, er dette en svært lite behørig måte å hedre de døde på. Hva er politisk debatt, om diskursen ikke gir rom for å fortelle motstanderne at de er helt på jordet?
På spørsmål om det etter 22. juli bør bli vanskeligere å komme til orde med hatske ytringer, svarer prost Trond Bakkevig at det bør bli enklere. Få grumset fram, sier han. Jo flere som føler det meningsfylt å delta i verbal kamp, jo bedre – og dette gjelder selvfølgelig også de som befinner seg lengst i ytterkanten av mainstream.
Flemming Rose, kulturredaktøren som publiserte Muhammed-tegningene, har nettopp lansert ei diger bok om dette. I ”Tasuhetens tyranni” viser han at det ikke var ”hatsk tale” som skapte Hitler-Tyskland og Stalins Sovjet. Tvert om. Det var mangel på ytringsfrihet som førte rakt inn i og Gulag.
Skal det være lov å si og skrive hva man vil? Ja – gitt at ytringene ikke umiddelbart fører til vold. Den amerikanske høyesterettsdommeren Oliver Wendell Holmes sa det slik: ”Den strengeste beskyttelsen av ytringsfriheten omfatter ikke en person som på falskt grunnlag roper ’Brann!’ i et overfylt teater og forårsaker panikk.” Men hvis teateret virkelig er dårlig brannsikra, er det lov å gjøre publikum oppmerksom på dette før de går inn!
Rose siterer Philippe Val, sjefredaktør for det franske satirebladet ”Charlie Hedbo”. Han publiserte Muhammed-tegningene, og forklarte seg slik: ”Hva slags sivilisasjon er vi om vi ikke kan håne, spotte og latterliggjøre dem som sprenger tog og fly i luften og begår massemord på uskyldige mennesker?”
 PROFETEN: I Kurt Westergaards strek. |
Den politiske debatten i Norge er til daglig ikke prega av for mye ”hakking på andre”. Tvert i mot preges den av for lite konfrontasjon. Look to the British Parliament! Og slip de verbale knivene!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
