Demonstrasjonene mot Muhammed-karikaturene betyr at det går framover her til lands. Rasende muslimer opptrer nå nemlig nøyaktig slik det liberale demokratiet har bedt dem å opptre. De skriver innlegg og tar til gatene på fredelig vis.
I denne omgang tar jeg ikke stilling til om Taxi-sjåførene og T-baneførerne bør bruke arbeidstida si for å vise sin indignasjon. Men det er da klinkende klart at folk som føler seg krenka har rett til å si fra, og det i full offentlighet!
Det spekuleres i at flere tusen vil møte opp foran Universitetet i dag. Om det kommer så mange, vil vel dette være den første massedemonstrasjonen i Islams navn her i landet? Hvilket i så fall betyr at engasjerte muslimer, tross spådommer om det motsatte, aktivt tar i bruk demokratiets metoder.
Hva demonstrantene samtidig må forstå, er at dette samfunnet gir oss andre rett til å krenke dem. Jeg sier ikke at det alltid er like klokt, men i denne saken støtter jeg Dagbladet fullt ut. Et nyhetsoppslag om at PST på sine nettsider har lenker til sider med Muhammedtegninger, må faktisk være mulig å illustrere på et vis som beviser at så faktisk er tilfelle. Men igjen: Er det lurt? Kanskje ikke, men den avgjørelsen må ligge hos Dagbladets redaktør og i hvert fall ikke hos alle som føler seg krenka.
Jeg savner en stemme i offentligheten som ikke er verken unnvikende eller beklagende, men som sier det rett ut: Jeg forstår at du føler deg krenka. Men det må du faktisk tåle. Det er sånn dette samfunnet fungerer.
Personlig tror jeg det ville være glupt å trykke disse tegningene titt og ofte; rett og slett behandle dem som hvilket som helst annet illustrasjonsmateriale. Da tror jeg fobien mot dem i løpet av kort tid vil gå over sånn som den kristne angsten for Life of Brian også fordufta, i takt med at den selvfølgelige retten til å drive blasfemi fikk overtak.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.