Carl I's Nobelsirkus

Skal vi ha enda ei uke med Carl I. Hagen i Nobelkomiteen?

Det var overkill allerede midt i forrige uke, og jeg trodde ikke mine egne ører da jeg våkna opp til ”Politisk kvarter” i dag morges – som starta med at programleder Sollund stilte de samme spørsmåla som Siv Jensen hadde svart på i dagevis, i noe som høres ut som langsom kino på repeat: ”Det er trist. Bare trist.”

(Jaggu gikk ikke Jensen den obligatoriske runden innom "Morgennytt" i TV, også - for nok en gang å få nøyaktig de samme spørsmåla servert.)

Men hva er det som er så trist? Carl I. Hagen er såra og vonbroten. Greit nok. Men hvorfor gidder riksmedia å bruke energi på det gledelige faktum at Carl I. Hagen – av alle – ikke får rett til å møte i Nobelkomitéen? Alle, bortsett fra Carl I. Hagen sjøl, skjønner jo at om det fins ett sted her i verden der han ikke hører hjemme – ja, så er det i en komité som skal dele ut Nobels fredspris!

Det er ikke Carl I. Hagens skyld at dette blir en stor sak i riksmedia. Det er de politiske journalistene sin skyld. Saken er et kroneksempel på hvordan det går når man bare er opptatt av det politiske spillet, ikke innholdet. Carl Ivar har ”grått mye”. Huffamei – for ikke å få plass i en komité han ikke har noen forutsetninger for å sitte i?

Om man skulle bruke dette internslagsmålet i Frp til noe fornuftig, måtte det jo være å diskutere hva Den norske Nobelkomite skal være for slags komité. For det faktum at Carl I. Hagen på noe som helst vis skulle være aktuell i denne sammenhengen – dét er interessant. Har han noen gang vært interessert i utenrikspolitikk? Enn si fredspolitikk? For det er vel dét Nobelkomiteen er til for – for å dele ut Fredsprisen?

Det er fristende å si at Carl I. Hagens innsats for fred i verden består i at han aldri har gjort annet enn å lage bråk. Men saken er for alvorlig til å flåses vekk. Poenget er at det må gjøres noe med måten Nobelkomitéen settes sammen på.

Jeg kjenner ikke fru Ytterhorn, og kanskje er hun ei klok dame. Men det vesentlige er at det ikke skal være noe som heter ”Frp’s plass i Nobelkomitéen”. Som Stortingets nest største parti bør de selvfølgelig ha noe de skulle ha sagt, men tanken på at dette vervet skal være betaling for lang og tro tjeneste i kampen for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige utgifter - er fullstendig absurd.

Hva med å forholde seg til Nobels testamente, når man utnevner medlemmer i Den norske Nobelkomité?

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.