Silkemyk finesse
Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.
Litt gammelt-på-nytt, for det meste helt nytt – og alt låter helt nytt. Forklaring følger:
Jeg så Vidar Vang første gang i ei kantine på en skole i Bergen. Jeg husker ikke presist når, men det må ha vært omtrent da det 20. ble til det 21. århundre. «Vår Springsteen!» var det første jeg tenkte.
Og sånn ble det, i en periode. Hans første plater låter veldig Springsteen, men så har han gradvis tatt temperaturen ned. Sammen med produsent Cato «Salsa» Thomassen er han nå åpenbart etter å skru fram et mykt og voksent lydbilde. Springsteen gjorde vel noe av det samme på «Human Touch», men Vang/Thomassen er mer konsekvente.
Det hender han spiller helt aleine, bare til akkompagnement av sin akustiske gitar. Men gjennomgående er soundet prega av myke synther, og en bass like silkemyk som softis. Lavmælt – men altså i aller høyeste grad et slags bandprosjekt.
Vidar Vang blir bare bedre og bedre – både som låtskriver og vokalist. Hvis du ikke syns dette er behagelig pop/rock, er jeg redd du har problemer som må løses med alt annet enn musikk.
VIDAR VANG
Sidewalk Silhouettes
VV Records
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
