Bør det koste penger å gå på universitetet?
Jan Arild Snoen og Mímir Kristjansson er engasjert av Aftenposten for å provosere. Det greier de for så vidt, selv om det tidvis tipper over - som da Kristjansson forrige uke tilbød seg å sponse billetten til Sotsji-OL om Erna Solberg kunne bestemme seg for å reise dit; da blir det bare useriøs krampe.
I dag skriver Snoen under tittelen «Dropp universitetet!», og langt på vei følger jeg ham. Alt for mange sluses inn i høyere utdanning, uten å få igjen for studiene i arbeidslivet. Spesielt mener jeg det evige maset om at absolutt alle trenger å lære seg matematikk er utidig. Alle trenger å lære seg regning – liksom man trenger å lære seg å lese og skrive – men bare en liten andel av oss har behov for å kunne matematikk.
Jeg husker på ingen måte hvordan man løser en andregrads ligning, men dette veit jeg: Jeg har aldri i mitt voksne liv hatt behov for å kunne det. Det folk flest har behov for å kunne, er å legge sammen og trekke fra, gange og dele, pluss enkel prosentregning – sånn at man for eksempel skjønner hva en vare koster om man beveger seg utafor landets grenser. All annen matematikk er hensiktsmessig å kunne, utelukkende for de som er avhengig av det i sitt daglige virke på jobben.
Men for den konservative Minerva-tenkeren Snoen går det aldeles galt når han skal trekke konklusjon. Hans oppskrift for å få ned antallet «overutdannede» studenter, er at studentene skal begynne å betale for seg på universitetet! Han mener dette vil ha «en god fordelingsmessig effekt», siden høyere utdanning og dermed høyere lønn gjerne går i arv – mens direktørsønnene i dag altså subsidieres av hun som sitter i kassa på Rimi.
Det er mulig vårt skolevesen ikke i tilstrekkelig grad virker sosialt utlignende, selv om vi sånn så vidt jeg forstår ligger relativt godt an i internasjonal sammenheng. Men om det fins én oppskrift som i hvert fall vil virke i motsatt retning, så er det å innføre betaling for å gå på universitetet!
Det er sikkert en god del direktørpappaer som har råd til å betale studiene for poden sin, men dette tiltaket vil jo sette en brå stopper for alle de akademiske talentene som kommer fra familier med stram økonomi. Og det kan vel ikke være meninga?
Noen ganger er det vanskelig å bli klok på Minerva-gjengen. Men det går kanskje lett i ball, når oppdraget er provokasjonen i seg sjøl?
. Men det går kanskje lett i ball, når oppdraget er provokasjonen i seg sjøl?
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.