Lyst på litt sex, drugs and rock’n’roll – i bokform?
Rod Stewart har så vidt jeg forstår skrevet sjøl, og sånn sett bærer boka preg av ikke å være noe «forfatterverk». Både i form og innhold ligner den mer på biografien til Pete Townshend enn eksempelvis Mick Jagger.
Det er nærliggende å kalle dette dagboksnotater, uten at det skal oppfattes som noen kritikk. Dette er lystig, og ikke minst saftig lesning. Han legger intet i mellom, og jeg håper han har fått godkjennelse av en del navngitte – og da snakker jeg først og fremst om kvinnene. Dem er det mange av. Et eksempel: Da han og hans assistent leide seg inn på lukushotell i Cannes, satte Rod Stewart opp lister over hvem han ville invitere til middag og overnatting. Ei ny jente hver dag, og vi snakker ikke om lokale damer. Han henta dem i fly. Assistenten kjørte den avreisende til flyplassen, der han venta på dagens fangst.
Han har vært en notorisk rundbrenner, som oftest i skjul for den han egentlig er sammen med, og innrømmer at dette nok har vært en «dårlig side» ved hans karakter … Harry, er vel egentlig bare fornavnet.
Det tør være kjent at mannen er fotballgal – ja, han spiller faktisk hver søndag, i en alder av 67. En gang, mens han var skatteflyktning i USA, inviterte han med seg hele familien for å se privatlandskampen mellom Skottland og England i Edinburgh! Han hadde jo ikke lov å oppholde seg i landet mer enn i noen timer … Som sagt, temmelig harry.
Han forteller åpent om stoffproblem - ikke så veldig store; «jeg betalte aldri for kokainen selv» - men det holdt på å gå galt da han i en periode hver kveld måtte smøre stemmebåndene med en cocktail bestående av antibiotika, steroider og B-vitaminer. Høres strengt ut.
Noe om musikk? Ja, men mest om livet rundt musikken. Ut på tur, aldri sur. Som når han forteller om en av musikerne, som idet han fikk spørsmål om «har De tatt noe fra minibaren», heller svarte noe i denne retning: «Her er regningen for forventede utgifter til oppussing av niende etasje.»
De siste ti åra har Rod Stewart vært gift med sin kjære Penny, og mener han har «slått seg til ro». Ikke ei uke for tidlig, vil vel mange mene. Det er kanskje familielykke som har fått ham til å gi ut søtsuppealbumene der han synger The American Songbook? Disse platene har, mystisk nok, blitt hans største kommersielle framgang på flere tiår.
Mot slutten av boka varsler han et nytt album, der han for første gang på lenge skriver sanger sjøl. Det kan jo være noe å se fram til. Kanskje vi til og med kan håpe på et gjensyn med ham på scenen?
ROD STEWART
Min selvbiografi
Gyldendal
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.