Paris og Oslo 1968: En orgie i sex og dop?
Dette må være den rareste romanen jeg har lest – ja, den rareste boka jeg overhodet har lest. Med god margin.
Jeg ble gjort oppmerksom på denne utgivelsen gjennom et innslag i NRK P2s «Verdibørsen», et uprega «mat for tanken»-program. Innslaget var riktig nok smått rotete, men vel, tenkte jeg – når akkurat denne programposten vier utgivelsen oppmerksomhet må det være noe av interesse her. Dessuten er jeg gammel nok til å være interessert i ungdomsopprøret anno 1968 på generell basis, og ganske spesielt i Paris.
«Klamydiakroken» skildrer 68’erne – dels fra Paris, dels fra ståsted Oslo. Forfatteren har noen penger til overs, og kommer seg til Frankrike tidlig i 1968. I Paris’ utkant roter han seg bort i et bohemaktig studentmiljø. Felles for alle hans nye venner: De kommer fra rike familier, og har altså god, personlig økonomi. I tillegg står de ytterst til venstre i politikken.
Borgerunger, som vi kalte det her til lands. Studenter som tok noen «friår i eller sammen med arbeiderklassen». Den typen studenter fantes hundre prosent sikkert. Men like sikkert er det at de aldri utgjorde noe flertall i 1968-opprøret. Stubberud (f. 1947) overser totalt det faktum at Europa nå var inne i en virkelig revolusjon: For første gang i historien ble det helt vanlig for ungdom fra arbeiderklassen å ta universitetsutdannelse.
Skal vi tro Stubberud, gjorde de franske opprørerne lite annet enn å knulle og røyke. Sånn kan det umulig ha vært, tenker jeg. Etter at studentene okkuperte Sorbonne-universitetet, gikk det ikke mange ukene før det var generalstreik i Frankrike. En historie fra virkeligheten der det for en gangs skyld lyktes en radikal bevegelse å forene studenter og arbeidere. En eksplosiv miks, skulle det vise seg. I noen dager vakla Den femte republikk!
Kunne Frankrike rystes av noen livsfjerne, hasjrøykende sex-maniacs som flippa ut fra sine rikmannshjem? Svaret er selvfølgelig nei. Vel er dette en roman, men det får liksom være måte på til historieforfalskning.
Historien gjentar seg når Stubberud vender hjem til Norge og universitetet på Blindern. Her dominerer 68’erne totalt, til Stubberuds fortvilelse. Han toucher de lange og harde debattene mellom demokratiske sosialister og tilhengere av proletariatets diktatur, men igjen blir dette kulisser. Stubberuds blikk er ustanselig vendt i retning bokas tittel – «Klamydiakroken». Spesielt ml-gutta tok for seg, ofte midt mellom forelesningene. Og jentene var tanketomme, umælende vesener som villig lot seg misbruke.
Det blir feil å si at denne boka er tendensiøs i sin historiefortelling. Den er direkte ahistorisk, og oppå det hele ikke en gang det spor morsom. Om jeg skulle ty til en språkform forfatteren burde kjenne seg igjen i, vil jeg beskrive dette som reint fyllerør.
TORE STUBBERUD
Klamydiakroken
Valdisholm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.