1 eller 5 til Arild Hermstad?
Terningkastets uutholdelige letthet. Her er dagens utgave av "Rønsen på fredag" i Klassekampen.
Er det fornuftig å kaste terninger etter politikerne? Det er kanskje symptomatisk for valgkampens innhold så langt at dette faktisk blir tema i Dagsnytt 18. Debatten er like gammel som Sigrid Sollund og Espen Aas til sammen, og har faktisk ikke endra seg en tøddel siden Arne Skouen – i ettertid full av anger - innførte metoden.
Terningkast er like fordummende, enten metoden brukes om musikk, film, litteratur eller politikk. Terningkastets fremste forsvarer, Nettavisens politiske redaktør Erik Stephansen, mener den er utslag av «folkeliggjøring» - at terningen «tvinger anmelderne til å være klare og tydelige.»
Musikeren Terje Tysland er mannen som for noen tiår siden ga det beste svaret på hvor tøvete dette argumentet er. Da hans nye album fikk alt fra 1 til 6 av anmelderne, rykka han like godt inn en helsides annonse i landets musikkaviser, med terningkastene som eneste illustrasjon. Budskapet var ikke til å misforstå: Terningene kastes i vilden sky, og har null verdi som kvalitetsstempel.
Hva skal man si om den «faglige» vurderinga, når Arild Hermstad får 1 i TV 2 og 5 i Dagbladet? Annet enn at Martine Aurdal tydeligvis har mer fot på miljøsaken enn Aslak Eriksrud?
Klassekampen burde forresten se på sin schizofrene praksis. For hva er grunnen til at plate- og filmanmelderne tvinges til å kaste terning, mens bokanmelderne slipper?
Ukas gladnyhet: 70 prosent av ungdommen sier ja til ett års samfunnstjeneste! Om de får lappen på kjøpet, stiger tilhengerskaren til 78 prosent. Dette er tall som nærmer seg resultatet av folkeavstemninga i forkant av unionsoppløsninga i 1905.
De fleste reformer har sine fordeler og ulemper. Ett års samfunnstjeneste for all norsk ungdom har, slik jeg ser det, utelukkende positive sider. Vi blir kvitt urettferdigheten som ligger i at bare en liten andel av ungdommen må avtjene militærtjeneste, og dermed mister et års utdanning til sivilt yrke. Men først og fremst – obligatorisk samfunnstjeneste er et ubetinga gode for Norge, som sårt trenger arbeidskraft, og den vil være et like ubetinga gode i jakta på å gjøre ungdommen til «gagns menneske».
Hilsen 952 Rønsen, Hans Majestet Kongens Garde.
Er det lov å ha forventninger til dagens toppmøte i Alaska? Et møte som holdes mellom to notoriske løgnhalser? Om det blir «vellykka», i Trumps øyne, lover han et nytt møte som skal avholdes umiddelbart – denne gangen med Ukrainas president Zelenskyj som deltaker.
Så ja, det er lov i det minste å håpe på en våpenhvile, og at den utformes på så rettferdige premisser som mulig. Men det viktigste er at larmen fra våpnene stilner. Vi hører forstemmende lite om lidelsene som følger av det faktum at noen tusen soldater mister livet – hver dag.
Hent soldatene hjem. La dem få fred. Og ikke minst – gi russiske og ukrainske kvinner tilbake en hverdag der de ikke ustanselig lever i frykt for at ektemannen, broren eller sønnen ligger livløs på slagmarka.
Ukas lydspor: Hurula – «Existens».
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
