Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Sannferdig om ml-bevegelsen

En real murstein av ei bok, slik det vel sømmer seg. Vi snakker tross alt om en bevegelse som i sin tid ga ut Maos militærskrifter i plastbind, sånn at den skulle være praktisk å ha med seg i den norske folkekrigen. Ei flott bok er det blitt, men kanskje ikke akkurat den boka du venta deg?

For dette er langt fra ”hele sannheten om ml-bevegelsen”. Den handler for eksempel i overraskende liten grad om ”diamantgjengen”, de som hadde makta i hele storhetsperioden – som betyr hele 70-tallet og så vidt inn på 80-tallet. Den handler heller ikke om Klassekampen, det eneste som virkelig står igjen fra ml-bevegelsens virke. Turbulensen rundt ”kuppet” i 1997 omtales i et par bisetninger, mens de store redaksjonskampene som faktisk endte i en tre timer lang streik i 1984 ikke nevnes i det hele tatt.

(Det er forresten direkte flaut at den journalisten som fortsatt har lengst fartstid i avisa, Roald Helgheim, to ganger omtales – men da som ROAR Helgheim. Dette sågar i et intervju med Helgheims mangeårige samarbeidspartner, både i forlag og avis, Jon Michelet! Her har Kaderprosjektet utført direkte slett forskning!)

Dette er altså ikke den ml-boka. Det er i overensstemmelse med virkeligheten, når boka har undertittel ”norsk maoisme sett nedenfra”. Og som sådan er den glimrende! Ikke minst fordi den viser at ml-bevegelsen virkelig var et landsomfattende fenomen, i motsetning til alle de andre forkortelsene. Det kan ikke ha vært mange kriker og kroker det ikke fantes en ml’er midt på 70-tallet!

De klart beste sidene i boka utgjøres av intervjuer med ukjente, og ofte, anonymiserte ml’ere. De fleste intervjuobjektene er født på midten av 50-tallet, men det er også funnet plass til et par intervjuer med ”de første ml-barna”, født tidlig 70-tall.

Det fins bitre stemmer blant intervjuobjektene, men jevnt over husker de tilbake på galskapen med glede, om enn ikke akkurat stolthet.

Det er ikke direkte morsomt å lese hvor sekteriske vi vitterlig opptrådte i diverse ”front”-sammenheng (jeg var medlem i hele storhetstida); det er ikke morsomt å få dokumentert at ml-bevegelsen faktisk satte i verk overvåking av NKP’ere; at vi frivillig lot oss underordne den helt ekstremt udemokratiske demokratiske sentralismen, parallellen til paradokset proletariatets demokratiske diktatur; den kvalmende nasjonalismen, at vi ikke skjønte bæret av Stalin og Pol Pot; at ytringsfrihet under sosialismen var et fremmedord osv. osv. Men det er morsomt å lese om hvordan vi dukka og holdt hodene gjemt, når det kom et fly over sommerleirens område! For pilotene var helt sikkert ansatt av sosialimperialista i Kreml! Og de hadde satellittkameraer!

Forfatterne slår fast som et faktum at det fantes en ”voldskult” i AKP(m-l), uten at det dokumenteres noe bedre enn hva mange andre har forsøkt tidligere. Det faktum at to unge jenter fikk prøveskyte hagla til en bonde som holdt til rett ved siden av sommerleiren et sted i nærheten av Bodø, kan neppe rubriseres som ”våpentrening”. Men jeg blir direkte lei meg, når en navngitt kilde forteller at hun ble beordra til å ta på seg finlandshette før hun gikk inn på et møte.

Det insinueres at det kanskje var tilfeldig at den norske ml-bevegelsen aldri gikk til voldelige aksjoner, men jeg håper det ikke stemmer. Jeg mener å huske at vi hadde et prinsipielt syn på forholdet mellom individuell terror og folkelig oppslutning – så tok vi i hvert fall ett fornuftig standpunkt.

Aksjonen mot Apollonia-senteret i 1975 beskrives i mindre spektakulære vendinger enn hva de virkelige hendelsene burde tilsi. I dag er jeg ikke helt sikker på at det er glupt å nekte folk å holde møte, uansett hvor forstokka synspunkt møtedeltakerne inntar – ml-bevegelsen lå i den forstand dårlig an – men det var gøy! Ei lang helg i dekkleilighet, der vi gjorde lite annet enn å vente på ”go!” fra aksjonsledelsen. Og vi krumma ikke et hår på hodet til noen av naziene, da vi brått satte en stopper for deres ”riksting” - som ble holdt i steinkastavstand fra Victoria politistasjon! Gad vite hva Sikkerhetspolitiet tenkte, da noen hundre ml’ere bare dundra inn og sa ”stopp!” - praktisk talt inn på politistasjonen? Politiet dukka raskt opp, men det var på signal fra Tor Petter Hadland, den nazilederen som hadde vett nok til å kaste en stol ut av vinduet, og således varsle ordensmakta. Jeg kan beskrive dette såpass presist, fordi jeg var til stede. SIPO brukte mye tid og krefter på rørsla, men det var åpenbart ikke alle som gjorde jobben sin.

Ml-bevegelsen hadde makta i så mang en organisasjon, ”fronter” vi sjøl danna, stort sett i den hensikt å verve folk til partiet – selv om formålet i seg sjøl også kunne være aktverdig. Vi snakker Aksjon Kyst-Norge (AKN), Et sted å være, SOLKOM etc. etc. – en gang greide vi til og med å kuppe selveste Oslo Jern & Metall – men det er nytt for meg at vi styrte Norsk-dansk forening!

Jeg er usikker på hvor stor nytte ikke eks-ml’ere har av denne boka. Men til alle dere som var med, kan jeg ikke annet enn å sitere tittelen på en pamflettserie på Oktober: Les og lær! Boka er godt skrevet; så avgjort litteratur til alvorlig ettertanke. Samtidig byr den altså på store doser humor.

Hvem skal lede unga?
Pionera, pionera!
Hvem skal lede pionera?
AKP, AKP!

Kaderprosjektet presenterer:
Den store ml-boka
Norsk maoisme sett nedenfra
Kagge

---

|