Heavy metal, rett og slett
Tradisjonell heavy metal. En gitarhelt på topp en mann som samtidig synger som Ozzy Osbourne. Da kjenner jeg mange som får det akkurat som de ønsker seg det!
Andrew Stockdale er sentralen. Han starta bandet i Australia i 2000, og ga ut det selvtitulerte debutalbumet seks år seinere. Da var Wolfmother en trio. I dag er de fire, og bare Stockdale er igjen fra originalbesetninga. Men musikken er nøyaktig lik.
Her fins anslag av boogie og rhythm n blues altså ikke disse såpegreiene som i dag så misvisende går under navnet R&B! - men i all hovedsak snakker vi tungrock slik den ble kjent som sjanger i løpet av 70-tallet. (Led Zeppelin starta forresten også mer eller mindre som et reint rhythm n blues-band; sjekk BBC Sessions fra 68/69.)
Bassisten i bandet spiller også keyboards, og gir Wolfmother en touch av noe annet, spesielt når han velger et sound som nærmer seg et streit, akustisk flygel. Sammen med den spisse gitaren, går tankene da faktisk mer i retning Manic Street Preachers enn Zeppelin men det har også med Stockdales stemme å gjøre; han minner innimellom veldig om James Dean Bradfield i Manics.
Jeg får nå og da nok av metal-vokal høyt oppe i registeret, men irritasjonen kan på ingen måte hindre at jeg helt opplagt gir tommelen opp. Wolfomother groover noe helt sinnsykt!
Wolfmother
Cosmic Egg
Modular/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
